Pensjoner deg, please
Flaut comebackforsøk.
KRS-One & True Master
Meta-Historical
Fat Beats
«I aint on the radio cause I dont rap about coke or reefer, but rest assure the hood knows about the teacher.»
Dette er en av linjene 45 år gamle KRS-One serverer på albumet. Den legendariske hip-hop-pioneeren mener at årsaken til at han i 2010 ikke får noe spilletid er fordi han ikke rapper om kokain og marihuana, samtidig som han understreker at folk på gatene vet om «læreren», som han så breialt kaller seg.
Strofen er en av grunnene til at KRS-Ones nye album er dårlig; Læreren har mistet evnen til å pakke inn sin kunnskap på en måte som gjør at folk vil lytte. «Rappers be scared of beats like these», hevder han over Wu-Tang Clan-produsentens True Masters musikk. Og KRS har rett i at dagens rappere er redd beats som det her; Artister bør frykte det som lyder slapt og drøyt utdatert.
Når musikken ikke stemmer frister det ikke å lytte til vokalen, og selv om KRS autoritære, artikulerte, tøffe stemme ennå gir noen gåsehud, er det neppe mange som synes det er spennende å høre gamlefar snakke om hvor mye bedre, genuint og kreativt alt var på 90-tallet. Det er nesten provoserende. I alle fall irriterende.
Så er hele «Meta-Historical» ubrukelig? Tja. Hvis du luker ut alle de 8 (!) skitsene, så kan du hygge deg med en håndfull spillbare spor. De to beste låtene, som ikke overraskende er settets eneste med gjester. «Street Rhymer» med Wu-maskott Cappadonna og «1-2, Heres Whats We Gone Do» med Wu-sjef RZA, viser at Mr. Knowledge Reigns Supreme Over Nearly Everyone kanskje fortsatt har sjansen til å lage et dugelig album. Hvis han får mye hjelp.