Pearl Jam er tilbake!

Pearl Jam
Backspacer
Universal

Eddie Vedder er en kul fyr, men han begynte å bli så kul at han var i ferd med å få et lite Bono-kompleks. Det ble mye meninger og en anelse for mye syting (ikke at syting er dårlig i seg selv, Dylan har hatt en strålende karriere bygget på nettopp det) i det siste.

På sitt niende album har Eddie og kompani dukket ned i andedammen og kommet opp med noen deilige små brødbiter. Dette er Pearl Jam som har det gøy, og som lager rockelåter som sitter i øret som foie gras sitter i ganen.

Skal jeg dra den like langt som dette albumet er kort så har ikke gruppa vært like god siden 1994s «Vitalogy» - som kanskje heller ikke var alles tekopp. Hvis du er typen som savner «Ten» og muligens også «Vs.» så kan du kose deg virkelig. Dette er det nærmeste noen, inklusive gruppen selv, har vært siden begynnelsen av nittitallet.

Singelen «The Fixer» er en slik rockelåt det lages for få av. En rockelåt som bare er der, og blir der. Det er ikke avansert, men som vise menn ville sagt - noen ganger er det mye vanskeligere å lage enkle låter enn sære, rare komposisjoner. Alt må ikke være så «innmari vanskli.»

Starten på albumet for eksempel er nok et bevis på at Pearl Jam har funnet tilbake til seg selv. «Gonna See My Friend» er rettfram-rock som nesten bare Weezer har klart å lage etter Pearl Jam. Hvis du vil ha det nærmeste noen har vært «The Joshua Trees» episke poplåter trenger du heller ikke å lete på andre album, låten «Amongst the Waves» er en slik. En slik som Bono ikke lager lenger, men som Vedder og kompani nå lager.

Hvis du i tillegg legger på låtene «Got Some,» «Fixer» og «Speed of Sound» så begynner de tretti minuttene du får her på albumet til å virke som den beste halvtimen i musikk på lenge. Det eneste som vi savner litt er den siste karamellen i posen. Der «Ten» hadde 6 eller 7 låter som mange band ville drømt om som singler, og oppfølgeren «Vs.» hadde nærmest like mange, er det her færre sanger (selv om vi har nevnt flere) som stikker seg virkelig ut og sitter i øregangen på nynnenivå.

Likevel, vi klager ikke, vi er bare glad for at Eddie Vedder, Jeff Ament, Stone Gossard, Mike McCready og Matt Cameron har blitt nittitalls-Pearl Jam igjen.