Paus ut mot eliten

(SIDE2): Ole Paus har slått seg sammen med musikernes musikere, bergensbandet The Real Ones. Sammen har de skapt «Sanger fra et hvitmalt gjerde i sjelen», en plate som svinger fra små ouvertyrer til dommedag til den store sjelefreden i siste låt, en oversettelse av Leonard Cohens «Halleluja».

Manglende politisk liv
- En plate som tematisk spenner fra dommedag til halleluja og har med livet innimellom der. Det slo meg at det kanskje ikke var en så dum måte å tenke på, smiler Ole Paus.

Og selv om Paus' nye album til dels kan oppfattes tilbakeskuende, så er det også en kommentar til nåtiden. I låten «Nettverk» får en rekke lett gjenkjennlige personer sitt pass påskrevet, både den logrende politikeren med kongevennene, frøken tralala som er coach, «konsulent og dekadent» og herr blæ - han med selveierryggen.

- Vi har ikke lenger et politisk liv i Norge. Landet vårt er ikke lenger styrt av ideer. Makten sitter i VIP-loungene på Gardermoen, og er helt pragmatisk. Det som skjer med Union er jo så pragmatisk som det går an, sier Paus.

Bør holde avstand
Stempelet som samfunnsrefser vl han gjerne bort fra, men han synes mye av folks nettverksjag i dag mer minner om «jakten på et godt speil» enn noe annet.

- Vi har en del folk med ny suksess her i landet som søker sammen med de kongelige, enten de er krigskorrespondenter, forfattere eller har inngått et bra giftermål. Jeg er sikker på at de ikke er blinde for den betydningen. Man lager en helt ny form for elite. Og det er en del personer i den kretsen som har en posisjon der de jeg synes de bør holde en edruelig avstand til enkelte ting. Det samme som de kongelige bør, sier Paus.

Selv kaller han seg rojalist.

- Jeg er for kongedømme, og egentlig burde vi hatt en ordnet, fjollete adel med litt latterlige privilegier. Slik det er nå, minner det om en videreføring av rokokkoballet, smiler han.

Utfordrende band
Selv er Paus den første til å innrømme at han selv er forfengelig, kanskje var han selv en del av en kulturelite en gang, og kanskje velger han også den enkleste utveien noen ganger som han mener mange i dagens samfunn gjør.

Den siste tendensen førte til samarbeidet med The Real Ones, et samarbeid som har åpnet og inspirert til et ganske nytt lydbilde rundt Paus’ tekster.

- Jeg har ikke spilt i band siden jeg spilte med The Pussycats, så det var en blanding av Woodstock og Steinerskolen. Jeg har jo barn på samme alder. Dette er karer som er dønn musikalske og trygge på seg selv, sier Paus.

- Jeg er verdensmester i å skape Ole Paus-sanger og det er verdens kjedeligste mesterskap. Det å ta med seg gitaren og gå inn i et rom med mennesker du overhode ikke kjenner. Jeg følte at her var det ingen grenser, det var jeg som var begrensningen. Jeg måtte legge meg litt ekstra i selen. Det var en flott opplevelse.