Paul Weller klemmer til

Paul Weller
Wake up the nation
Island / Universal

Paul Weller er en av de store engelske låtskriverne og blir gjerne omtalt som The Modfather med bakgrunn i musikksjangeren mod revival som tok av i Storbritannia fra slutten av 70-tallet og et stykke inn på 80-tallet. Rock, punk og new wave var fellesnevnere, og har påvirket band som Oasis, Blur og Ocean Colour Scene.

Bakgrunnen for denne historieoppdateringen er at Paul Weller så langt fra har glemt sin fortid. Faktisk har han hentet inn gamle busser med The Jam-bassist Bruce Foxton til innspillingen av «Wake up the nation», og med hint av punk, psykedelia og en stor dæsj bluesinspirert rock, klemmer Weller ut den ene kompakte rockefoter'n etter den andre. Jeg vil tippe «Wake up the nation» får David Bowie til å drømme om «Diamond Dogs».

Låtene varer bare i et par minutter og setter opp et raskt tempo. Paul Weller, som har passert de 50, sin hese stemme passert utmerket på toppen av trommer, bass, piano og gitaren, som trakteres fra femte bånd og oppover. Weller har dessuten et svinaktig godt øre for de gode melodiene, og takket være det raske tempoet både i og mellom låtene blir Wake up the nation et kalas av en plate.

Lyttere som hadde håpet på en direkte oppfølger til «22 Dreams» må nok omstille seg en smule. Ifølge Weller selv og medsammensvoren Simon Dine var utgangspunktet for «Wake up the nation» krystallklar fra dag en. Dette skulle være en urban plate som reflekterte det klaustrofobiske bylivet og ut forsvant alle akkustiske instrumenter og musikalske inspirasjoner som kunne minne om folkrock. Resultatet er, som du sikkert har forstått, en drivende god og oppjaget rocker som du absolutt burde unne deg.