Pater familias
Den legendariske argentinske bandoneonisten Dino Saluzzi har samla store deler av familien til en heftig musikalsk fest.
Dino Saluzzi Group
El Valle de la Infancia
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
Dino Saluzzi (79) leda si første gruppe da han var 14 år gammel. Med det urargentinske instrumentet bandoneon, en nær slektning av trekkspillet, tok han inn over seg den argentinske tradisjonen med tango og nuevo tango som legenden Astor Piazzolla, som også spilte bandoneon, var spydspissen for.
Saluzzi, som kommer fra nord i Argentina, begynte å spille profesjonelt da han begynte på musikkstudier i Buenos Aires og i 1972 starta platekarriera hans. ECM-ideolog Manfred Eicher, en mann med ustanselig åpne og store ører, fikk raskt sansen for Saluzzi og hans evne til å ta med seg sin tradisjonsmusikk inn i nye farvann og i 1982 debuterte han på det tyske storselskapet med «Kultrum». Saluzzi gikk alltid langt utenfor boksen, uten å glemme hvor han kom fra, og han samarbeida med amerikanske og europeiske jazzmusikanter som Charlie Haden, Pierre Favre, Palle Mikkelborg, Enrico Rava, Tomasz Stanko og John Surman.
Som sagt så har Saluzzi aldri glemt hvor han kom fra og hele tida har han holdt sitt argentinske familieband i gang. Mellom 1991 og 2005 har bandet, med ymse gjester som bassistene Palle Danielsson og Marc Johnson, gitt oss fire skiver på ECM og med «El Valle de la Infancia», som min kort framskredne spansk forteller meg betyr noe sånt som min barndoms dal, bekrefter at familien Saluzzi er noe over gjennomsnittet musikalsk begava for å si det mildt. Bror Felix spiller tenorsaksofon og klarinett, sønnen José Maria spiller gitarer og nevøen Matías trakterer bassene. I tillegg er to gode venner invitert med: Nicolás «Colacho» Brizuela på 7-strengers gitar og trommeslageren Quintino Cinalli.
Det familien Saluzzi gir oss er varm, inderlig, melodisk, spennende, dramatisk og personlig musikk med røtter i argentinsk tangotradisjon, men med elementer fra både europeisk kunstmusikk og jazz – stort sett komponert av sjefen sjøl. Alle er meget dyktige improvisatorer og her er det avgjort ikke noen klisjé at de kjenner hverandre godt.
Noe forteller meg at det må være usedvanlig koselig i familieselskapene hos Saluzzis. Det er i alle fall svært hyggelig å få dem på besøk.