Pangstart av McCoy Tyner
En av jazzens aller største pianister, McCoy Tyner, sørget for at den musikalske åpningen av den 46. Moldejazz ble akkurat så heftig som man hadde lov til å håpe på.
(SIDE2): McCoy Tyner har rukket å bli 67 år, men allerede på begynnelsen av 60-tallet ble han innlemmet i den aller ypperste kretsen som medlem av legendariske John Coltrane Quartet.
Hyllest til Coltrane
Det er Coltrane og plateselskapet Impulse, som de ga ut plater som «Ballads» på, Tyner er ute for å hylle med denne turneen. Hovedårsaken er at John Coltrane (1926-1967) ville ha fylt 80 år i år.
Sto til forventningene
Et stjernelag med Eric Gravatt på trommer og Charnett Moffett på bass, sønn av Ornette Coleman-trommeslageren Charles Moffett, og ei blåserekke med Eric Alexander på tenorsaksofon, Donald Harrison på altsaksofon, Wallace Roney på trompet og Steve Turre på trombone og konkylier på avslutningslåta, gjorde akkurat det man kunne forvente av slike kapasiteter.
Mer kraftfullt pianospill enn det Tyner fortsatt er i stand til framvise, finnes ikke noe sted på kloden. Jeg kjenner ingen som i den grad er i stand til å virvle opp en storm med venstrehånda slik som han.En voldsom manifestasjon av hvem han var den gang sammen med Coltrane og hvem han fortsatt er i dag.
Ett minus
Minuset med den flotte seansen var at vi fikk for lite av hele bandet. Roney, som Miles Davis selv foretrakk som sin erstatter på slutten av hans karriere, viste hvorfor Miles mente det og Steve Turre er vel kanskje verdens beste trombonist i dag.
Saksofonspillet holdt også høy klasse, men én solo fra Donald Harrison er altfor lite.Trioen derimot briljerte voldsomt og ofte.
Moffett er en utadvendt og viril bassist som ikke skjemmes for å vise fram sin funkbakgrunn og Gravatt er like heftig som da han var Weather Reports første trommeslager på begynnelsen av 70-tallet.
Norsk storhet hyllet
Konserten ble avsluttet med vakre «Happy Days» tilegnet den nylig avdøde norske bassisten Hans Marius Stormoen, som var en venn av familien Tyner. Nydelig pianospill og Turre på konkylier.
Sola hadde kommet fram i Molde da Tyner la ned sin siste høyst personlige akkord.