På røvertokt

Def Leppard
Yeah
Universal

Fire år etter småtriste «X» dukker de eldrende herrer i Def Leppard opp med en samling coverlåter fra den britiske rockscenen på seksti og syttitallet. The Kinks, David Bowie, Sweet, Thin Lizzy og Blondie er bare noen av bandene som får en real overhaling fra Joe Elliott og kompani på platen med det megetsigende navnet «Yeah». Det er ikke vanskelig å høre at bandet har latt seg inspirert av disse artistene, spesielt på sine tidligere album.

Men la det være sagt med én gang; noe lukter fisk når en håndfull coverlåter er det beste bandet klarer å diske opp med etter et såpass langt avbrekk. Dette tyder på at det begynner å skorte på både inspirasjon og kroner i kassen for åttitallsheltene.

Med tanke på at Def Leppard velger låter fra øverste hylle, er det vanskelig å rote det til. Men det er nære på ved flere anledninger. Det overproduserte lydbildet ødelegger nemlig mye av skranglesjarmen til originalene. Likevel er noen tolkninger bedre enn andre, og David Bowies «Drive-In Saturday» og Mott The Hooples «The Golden Age of Rock & Roll» er det nærmeste vi kommer vellykket.

Det viktige spørsmålet blir så om dette er god nok grunn til å kjøpe albumet. Svaret er nei, med mindre du har et dypt forhold til Def Leppard. Originalene er uansett atskillig bedre.