På egne veier
Har du aldri hørt om bandet Splashgirl før? Ta det helt med ro – du er garantert ikke alene. Vi snakker om en norsk trio med unge herrer som har jazz som hovedingrediens, men som har mye annet på menyen også.
Splashgirl
Doors. Keys.
AIM Records/Musikkoperatørene
Trommeslager Andreas Lønmo Knudsrød, pianist Andreas Løwe og bassist Jo Berger Myhre er ikke akkurat navn som nevnes først når norske jazzmusikanter skal ramses opp. Kanskje blir det slik om noen år – det er nemlig ingen tvil om at guttene både individuelt og ikke minst kollektivt har noe å fare med. Ingen av de er mer enn 25 år, så vi kan vel trygt si at de har framtiden foran seg.
Som alle de nye jazzmusikantene som dukker opp fra nesten over alt, så er det også i dette tilfellet musikere som er i ferd med å gjøre seg ferdig med en solid akademisk utdannelse. Som veldig mange av sine yngre kolleger så har disse tre også kasta sitt garn ganske så vidt: De er ikke bundet av én spesiell sjanger og deres musikkoppfattelse og utøvelse forteller oss at de er i besittelse av åpne sinn og at de er på god vei til å finne fram til en unik stemme.
De sier sjøl at de, som bl.a. Paul Bley, Trygve Seim og Christian Wallumrød, trives i et musikalsk grenseland som har både akustisk jazz og kammermusikk i seg. Samtidig er de heller ikke fjerne for alternative rockeband som Mogwai og Sigurd Rós og modernistiske komponister som Steve Reich, Erik Satie og Morton Feldman. Som man vil skjønne så blir dette en herlig blanding og Splashgirl greier gjennom komposisjonen til i all hovedsak Løwe, men også av Berger Myhre til en viss grad, å skape et lydbilde der de til hele tida er på søken og ofte finner spennende løsninger.
På noen av spora får de hjelp av fiolinisten Sebastian Gruchôt, tenorsaksofonisten Joel Wästberg og bassklarinettisten Lars Holmen Kurverud. De er alle med på å gi den originale musikken spesielle farger. Det er masse rom og luft i musikken og spillet til Splashgirl.. Det gir alle de involverte muligheter de er flinke til å gripe. Min hovedinnvending i forhold til det totale lydbildet er at det ofte kan oppleves litt for tungt og mørkt. Likevel er hovedinntrykket at Splashgirl er et kollektiv med stort potensial som det skal bli svært spennende å følge.