Overraskende annerledes fra Espen

Espen Lind
Army Of One
Universal Music

Espen Lind tidligere kjent som både Sway og en av de nye gitarkameratene, er nå ute med sitt femte soloalbum.

Før cd’en blir satt på og coveret blir gransket og man ser at de tre første låtene inneholder ordet – love, så må det innrømmes at skepsisen er fint på plass før playknappen har fått sin sjanse. Er dette enda et popalbum stappa med kjærlighetskliss fra ende til annen?

Som nyfrelst ukulelespiller blir jeg selvfølgelig positivt overrasket over nettopp en ukulele som åpner ballet. Og det er denne ukulelen som på mange måter løfter skiva. Den gjør at mange av de låtene som kunne ha vært veldig vanlige, treige poplåter, blir litt annerledes og mer spennende. Espen Lind har brukt litt utradisjonelle virkemidler til popmusikk å være. Som nevnt ukulele og blant annet trompet, tuba, strykere og kor. Nå er det jo ikke så uvanlig at strykere og kor blit brukt, men det er gjort med en litt mer spennende vri, synes jeg.

Et par låter kunne sklidd rett inn i en følsom og vakker Disneyfilm i en sluttscene der alle i salen sitter gråtende over tegnede figurers lykke og ulykke.

Men, det er også noen låter her som blir så klisjé at halvparten kunne vært nok, og som hadde passet perfekt hos Siv Stubsveens ”Kjærlighet uten grenser”anno 1994. Powerballade med saksofonsolo er vel ikke akkurat det som treffer i mitt hjerte, men det er nok mange 40 åringer som synes det er flott.

Halvveis i albumet kommer ”Scared Of Heights” som er skivas førstesingel og den er slett ikke verst! Meget uvanlig med ukulele og tuba som akkompagement. Jeg vil tippe dette er første gang i historien at en låt med den besetningen ligger på vg-lista topp 20. Men dette er også en av skivas beste låter.

Det er de sangene som har litt uvanlige arrangementer og annerledes akkompagementer som stikker seg ut og gjør dette til et relativt spennende album. Lind har fått med seg blåsere, blant annet Ole Edvard Antonsen, og strykere. Dette bidrar til å løfte det musikalske uttrykket på skiva, og på låter med mektige refreng og vakre strykeorkestre, kommer man ikke utenom gåsehuden. Enten man er en dame på åtti eller en metallgutt på sytten. Alt annet er ljug.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!