Overraskelsens mester

Thomas Dybdahl
Waiting for that one clear moment
Universal

Thomas Dybdahl har vunnet både en og to Spellemannspriser, på egen hånd og sammen med sideprosjektet The National Bank. Både gjennom The National Bank og fra Quadraphonics har Dybdahl utbredt erfaring med utfordrende (jazz)musikk, men er likevel mest kjent som popmusiker. Melankolsk og melodiorientert popartist, men likevel. Nå er ikke «Waiting for that one clear moment» skodd tett over jazzlesten, men albumet er helt klart utfordrende.

Høststemningen har ikke gitt helt slipp, som på den rolige og inderlige «I just can't bring my self to say the words» med vokal fra japansk-skotske Clara Uchima. Men det er tempo, utfordrende harmonier, litt støy og stadige overraskende vendinger i musikken som sammen utgjør den røde tråden i oppfølgeren til «Science». Dybdahl falsettstemme og sans for harmoni og melodi er dessuten intakt. Hør bare på «Songs».

Dybdahl sier i et intervju med NTB at han ville ta alt han hadde hørt på og blitt inspirert av, og gjøre det til sitt på «Waiting for that one clear moment». Han nevner i fleng: Bobby Bland, Beatles, D´Angelo, Arvo Pärt, Marvin Gaye, Prince, The Bugs, Gillian Welch, Dave Rawlings, Axelrod, David Shire, Glen Campbell, Bob Dylan, Serge Gainsbourg, Dirty Projectors, Steve Martin, Jean Claude Vannier, Tim Hardin og Henryk Goreck.

LES OGSÅ:Endelig er han tilbake

Det kan forklare den skranglete stilen som preger innspillingen. Veggen av lyd kan være høyt som fjell, men likevel får en følelsen av at det er en gjeng spellemenn som hamrer i vei på sine akustiske instrumenter. Bare altfor mange spellemenn og et altfor lite studio. Resultatet er uten unntak en fryd for øret. En celeber gruppe norske musikere hjelper dessuten til fra et spor til annen. Susanne Sundfør synger vakkert på «Blackwater», mens Frode Gjerstad blåser i gang «Party like it's 1929». Og så kan vi vel nevne Ådne Sæverud og Eirik Ly som var innom på en kopp kaffe og endte opp med å kore på «My little friend». Ja, slik er det i musikknorge.

Det er ikke bare artister som har hjulpet og inspirert Dybdahl på «Waiting for that one clear moment». Albumet åpner med «Blackwater», og gir resten plata et skinn av politisk engasjement. Den amerikanske forfatteren og politiske vakthunden Noam Chomsky bidrar med noen velvalgte ord, og Blackwater er som kjent en kontroversiell privat militær organisasjon hvor 90 prosent av kontraktene er knyttet til amerikanske myndigheter.

Resten av plata lefler ikke særlig med politikken, men dukker tilsynelatende opp her og der, som på «Excuse me, brother» og «Party like it's 1929».

Alt i alt er «Waiting for that one clear moment» en av de mest spennende utgivelsene så langt i år. Det tegner til å bli et godt et.