Over alle grenser
Kongerikets trommeslager par excellence i de friere luftlag, Paal Nilssen-Love, er en meget ettertrakta herremann. Her treffer vi han sammen med en portugisisk saksofonist og en amerikansk bassist. Det har det blitt tøff musikk av.
Rodrigo Amado – Kent Kessler – Paal Nilssen-Love
Teatro
European Echoes/MusikkLosen
En februardag i 2004 møttes tenor- og barytonsaksofonisten Rodrigo Amado, bassisten Kent Kessler og trommeslageren Paal Nilssen-Love for første gang. Anledninga var en festivaljobb i Porto og dagen før konserten møttes de tre til en kombinert øvelse og CD-innspilling.
«Teatro» har blitt et strålende eksempel på hva frijazz kan være når tre slike kompromissløse og kreative sjeler møtes. For meg er Amado et totalt ubeskrevet blad, men det tar ikke lang tid å skjønne at vi har med en meget kompetent saksofonist å gjøre – en musikant med solide røtter i den europeiske frijazztradisjonen.
Musikken de tre skapte er basert på spontane ideer unnfanget der og da. Det melodiske aspektet er sterkere her enn på de aller fleste europeiske frijazz CD-er og jeg har Amado mistenkt for å være den ledende på det området. Han blir mer enn eksemplarisk fulgt av den meget erfarne og distinkte Chicago-baserte Kent Kessler og Paal Nilssen-Love slutter aldri å imponere med sitt høyst personlige trommespill – det er absolutt ingen andre som låter som PNL og større kompliment er det vanskelig å gi en jazzmusikant.
Fraværet av akkordinstrument gir alle muligheter og åpninger som de tar meget godt vare på og tankene går ofte tilbake til liknende trioer som Ornette Coleman og Sonny Rollins ga verden for noen tiår siden.
Det er en intensitet, et trøkk og en samhandling i denne musikken som skulle tyde på at herrene Amado, Kessler og Nilssen-Love har spilt sammen i åresvis. Det har de altså ikke, men det hadde vært å håpe at denne konstellasjonen også satte kursen for Haralds rike om ikke så altfor lenge. Inntil det skjer er det så absolutt mulig å finne mye og glede seg over med «Teatro».