- Oslo er en søt by

(SIDE2): Den nye plata til Jarle Bernhoft både hyller og kritiserer byen han er så glad i.

- Jeg var på Katten (badestrand på Oslos østkant, journ.anm.) her om dagen og det er morsomt å se de to skyskraperne som rager opp i den lille landsbyen Oslo, på vei inn med bussen på Mosseveien. Den er søt og vil liksom bølle med de store gutta. Men får det ikke helt til, sier han og viser coveret på plata hvor det er bilde av Oslo Plaza og Postgirobygget.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

- Jeg er så kry
Plata «Ceramik City Chronicles» skulle egentlig bli en juleplate til familien Bernhoft, men så ble det ti soullåter til det norske folk istedenfor. Mandag 01.september finner du den i butikken.

- Jeg er så kry av den nye plata, sier Jarle og klarer ikke å skjule hvor kry han faktisk er. Fra å være frontfigur i rockegruppa «Span» har musikkarrieren hatt noen stopp på veien før han nå lanseres som soloartist på plateselskapet Universal.

- Jeg trives jo egentlig i bakgrunnen så det å være soloartist er litt absurd for meg. Men jeg er jo ikke sjenert heller, så.

Debutplata som soloartist befinner seg sjangermessig milevis fra hans forrige kjente prosjekt og band Span. Og selv har han visst at det er soul han vil lage i over ti år.

- Jeg har tenkt på det i ti år og da jeg i januar i fjor smalt til med en låt, så ble det begynnelsen på en plate som har ligget og lagret seg lenge. Det startet da jeg bodde i London med Span. Jeg hadde sånn hjemlengsel til Oslo og begynte å tenke på hva det var som er så fint med Oslo. Jeg fant egentlig ut at det er en mislykka og vanstyrt by. For eksempel det at tiggere og prostituerte blir sett på som et estetisk problem. Istedenfor å se på de grunnleggende problemene. Jeg tenkte på Grønlandsleiret hvor jeg elsker å være fordi man har en følelse av å være i hele verden på en gang og jeg prøvde å finne identiteten til Oslo, men jeg fant ikke noe svar, smiler han.

Det var først da han kom ut av Tigerstaden at han klarte å få det perspektivet som skulle til for å bli glad i byen igjen.

- Jeg har prøvd å kvitte meg med Oslo, men klarte det ikke. I London fikk jeg perspektivet som gjorde at jeg klarte å se Oslo som en by jeg ville tilbake til. I London fant jeg derimot ikke roen. Det er en stressa by hvor folk er altfor «uptight», i mangel av noe norsk ord, sier han.

- Jeg liker store mengder Afrika og det har i hvert fall visse deler av Oslo, sier han.

Hånd i hanske
Det virker som Jarle kan snakke om Oslo til han stuper og tanken og tekstene var der også før musikken tok form.

- Noe av grunnen til at folk føler seg fremmed i Oslo by er at byen mangler identitet. Oslo er så utydelig at alle føler seg fremmedgjort. Kulturer flytter på seg og det krever at du finner deg selv i Oslo. Byen setter rett og slett enorme krav til selvstendighet, sier han.

- Jeg syns tema om Oslo og fargerikdommen som har kommet i det siste passet som hånd i hanske med soulmusikken. Noen har sagt at jeg bringer andres tradisjoner videre og at soul ikke er mine tradisjoner, men det er jeg uenig i. Det er faktisk en hel masse fellesnevnere med den norske folkemusikken og soul, mener Bernhoft.

- Jeg har lyst til å hviske ut skillet mellom dem og oss, fortsetter han.

Da Jarle skrev tekstene til den nye plata holdt han gjerne til på «Teddys Softbar» på Grønland, selv bor han på Tøyen og det er særlig denne delen av byen han sikter til i tekstene sine også.

- Jeg må innrømme at jeg ikke har det samme forholdet til Frogner og Majorstua, uten å virke fordomsfull, sier Jarle. Han bodde en stund på Majorstua, men vanket aldri noe særlig i området likevel.

- Jeg føler at folk er mer uniformert på den siden.

Låta «On Individuality» handler om nettopp det å finne seg selv.

Feilslått integrering
Han syns også at fremmedfrykten i Norge er skremmende.

- Det er altfor mye frykt blant folk og jeg skjønner ikke fenomenet fremmedfrykt. Hvorfor er folk redd for det de ikke vet hva er?

Noe av grunnen til at han trives bedre på østkanten av byen er at assimileringen er sterkere der. Han mener at vår feilslåtte intergrering fører til toleranse i seg selv.

Det er en ærlig plate Jarle har laget og han tar oppgjør med en rekke av byens mindre flatterende trekk også, selv om den i sin helhet er en slags hyllest til byen hans hjerte banker for.

- Ja, det er vel en hyllest, men det er vanskelig å skrive tekster om noe man er fornøyd med. I låta «Prayer to a landlord» synger han om urettferdigheten i at butikker må flytte fra byen og ut i gresslendte strøk fordi de ikke har råd til den dyre husleia lenger.

- Den handler om grådighet, sier Jarle. Fra byens verste utleiebaroner, uten å nevne navn.

Når han får spørsmål om hva han savner i Oslo mener han det rett og slett er ingenting. Før han tenker seg om.

- Forresten, jeg kan savne infernalsk støy. Oslo er litt for stille. Infernalsk støy er noe jeg kan kicke på. For eksempel fra et travelt marked i Istambul, drømmer han seg bort.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!