Oscar den største

Da Oscar Peterson gikk bort på lillejulaften, var det slutt på en av de største karrierene i jazzen. Med disse 7 timene, 41 minuttene og 34 sekundene innspilt mellom 1951 og 1955 får vi så mange bevis vi bare kan ønske oss.

Publisert

Oscar Peterson
The Complete Songbooks
United Archives/MUDI

Oscar Peterson (1925-2007) var født og levde hele sitt liv i Canada. Unntaket var sjølsagt når han ikke var på en av sine utallige turneer verden rundt – vi snakker om pianisten som av ”alle” var opplest og vedtatt som den aller største fra tidlig 50-tall til han mer eller mindre la ned sin aller siste akkord.

Peterson blei oppdaga av promotoren Norman Granz i 1949 – han hørte virtuosen på radio i en taxi på vei til flyplassen i Montreal, bråsnudde og dro rett til klubben der sendinga gikk fra og resten er historie. Granz skjønte potensialet umiddelbart og kort tid seinere var Peterson på plass i New York. Hans første opptreden var på en Jazz At The Philharmonic-konsert i Carnegie Hall den samme høsten og det tok ikke mange takter før det mest kritiske publikummet på kloden også var overbevist.

Teknisk sett var det ikke noe Peterson ikke kunne tillate seg – han var en solid etterkommer av Art Tatum, den første virkelige jazzpianovirtuosen. Uansett tempo så swingte det noe så vederstyggelig av Peterson og det vi får høre på denne samlinga er hans første av to hyllester til den store amerikanske sangboka og de som skapte den.

Komponistene Cole Porter, Irving Berlin, George Gershwin, Duke Ellington, Jerome Kern, Richard Rodgers, Vincent Youmans, Harry Warren, Harold Arlen og Jimmy McHugh har tilsammen skrevet de “fleste” store og udødelige melodiene fra Sambandsstatene i det forrige århundret. Her tar Peterson for seg ”alle” – i tillegg hylles også hans kollega Count Basie med tolkninger av noen av hans mest kjente låter, sjøl om Basie ikke hadde skrevet dem sjøl.

Med seg her har Peterson i all hovedsak en trio bestående av bassisten Ray Brown og enten Barney Kessel eller Herb Ellis på gitar. På hyllesten til Basie er også trommeguru Buddy Rich med, men det er altså den trommeløse trioen som stort sett har ordet her og du verden så elegant, smakfullt og virtuost det låter.

Oscar Peterson hadde alt en pianist og musikant kunne ønske seg og i løpet av disse årene fra 1951 til 1955 var han kanskje på sitt aller beste. De som ønsker seg mange og gode minner med og av Oscar Peterson trenger ikke å lete lenger – ”The Complete Songbooks” er akkurat så komplett som tittelen antyder.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!