Øredøvende Bølge-Bruce

Bruce Springsteen & The E Street Band

Oslo Spektrum

8500 besøkende (utsolgt)

Så var han her igjen, vår alles venn Bruce Springsteen i fronten for det minst like populære E Street Band. Bandet som får voksne menn til å bli hektisk røde i kinnene og spille luftgitar foran speilet og jentene til å bli mo i knærne.

Årets mest utsolgte konsert dirret av forventning allerede en time før Springsteen og bandet gikk på scenen. Det nærmest sitrer i publikum der de ventet, det vibreretre lett i gulvet.

Kongen befaler
Så kvart på ni inntar Bruce Springsteen scenen med et «Hello Oslo» og smeller igang umiddelbart på sitt vante vis. I løpet av «Radio Nowhere», «No Surrender» og «Lonesome Day» er E Street Band konger av Spektrum.

- Takk for sist, sier Springsteen på nærmest prikkfritt norsk, og salen går i knestående. For man gjør som konge befaler. Når Bruce sier klapp, klapper man, når han peker på deler av salen reiser de seg, når han slutter å synge, fortsetter salen. Når han sier hysj, holder vi kjeft.

Det er ryggfrysende lavmælt i «Magic», det er magisk pulserende i «She's The One» og det er spennende og nyskapende i «The Rising». Enkelte velkjente låter har fått litt ny innpakning og Springsteen og bandet har klart å sette sammen et repertoar av gamle, uforglemmelige hits med de helt nyeste sangene så den ene trekker den andre med seg - og omvendt.

Intimt og universelt
Vi suges inn i det tosomme, intime og vi tas med fra det helt nære til det store overblikket.

- Vi har opplevd mye de siste seks årene i USA. Vi har sett sannheten bli tvistet om til løgn og løgn som etter hvert virker som en sannhet, sier Bruce og serverer en inderlig rocka «Livin' In The Future» som handler om «å sove i timen og spesielt gennom endringene», som han uttrykker det.

I bunn ligger en energi, en spilleglede og en stødighet som får langt yngre musikere til å virke som forskremte, brekende høner på scenen. Det er imponerende at en sanger som Bruce kan stå og hive etter pusten for så sekundet etter gå rett inn i de rolige partiene uten at stemmen en gang vibrerer.

Jenter her og der
«The River», står det skrevet på en håpefull lapp fra en fan litt bak på gulvet, men det blir ikke den , Istedenfor blir det «Working on the Highway», «The Promised Land» og «Tunnel Of Love».

- Vi vil gjerne takke dere for at dere kom i kveld og fordi dere har støttet vår musikk på så fantastisk vis her i Norge, sier Springsteen. Den støtten gir seg utslag i at Nils Löfgren, Steve van Zandt, Clarence Clemmons og de andre i E Street Band får vel så mye oppmerksomhet fra publikum som Bruce selv.

Og så er det jo litt sjarmerende da at Bruce igjen tar frem norsken sin og sier i første ekstranummer;«Girls In Their Summer Clothes»;

- Denne sangen er til alle dere norske jenter, sier han på norsk. Når et kor av litt grove stemmer blander seg i jubelen, retter han seg selv.

- Jentene? Sa jeg det feil, gliser han og minner om at den også er til en veldig spesiell jente som sitter hjemme i New Jersey, nemlig bandmedlem og kone Patti Scialfa som er hjemme med parets tre barn.

Det er få artister som makter å reise et fullsatt Spektrum fra grava til taket, men Springsteen klarer det. Når så 8500 voksne nordmenn roper frydefullt ja når Bruce spør om de tror på julenissen i «Santa Claus is coming to Town», er det så man nesten kan begynne å lure.

Men det var faktisk slik at julaften kom tidlig i år i Spektrum - i form av en ekte, råsterk Jule-Bruce. Og mens tonene av «Born to Run» ebbet ut, satt de ti første tilhengerne allerede i kø utenfor for billettene til Valle Hovin-konserten i juli.

LES MER OM DE TO EKSTRAKONSERTENE UNDER: