Opheim stille gjennom sjela
Sangeren og kvederen Berit Opheim fra Voss er ingen jazzmusiker. Sammen med den unike improvisatoren Ståle Storløkken hadde hun likevel satt sammen et program som snakka godt til åpne hjerter og sinn.
(SIDE2): «Ein engel går stilt gjennom rommet» var overskriften på denne konserten som ble en opplevelse ganske annerledes enn alle andre bestillingsverk eller konserter.
Det er på sett og vis også mye av vitsen med en slik konsert: Vi skal få anledning til å bli tatt med til steder vi aldri har vært før. Og du verden som Opheim, med sin klokkeklare stemme og nydelige uttrykk, og Storløkken med sin personlige tilnærmingsmåte, klarte det.
Med sitt arsenal av analoge og digitale tangentinstrumenter, tok Storløkken de tradisjonelle og ofte religiøse tekstene med inn i en verden som ga de helt ny innpakning. Variasjonen mellom akustiske instrumenter – Bjørn Kjellemyr på bass, Gjermund Larsen på fele og Helge Andreas Norbakken på perkusjon – og de elektriske som Storløkken trakterte sjøl, skapte spenningsfelt som løfta tekstene som Opheim enten sang eller resiterte.
I den siste teksten takket Opheim Gud for mangt og mye – det er vi som skal takke Opheim og Storløkken for at vi fikk være med på denne reisen.
Rabih Abou-Khalil kommer opprinnelig fra Libanon og er en mester på det arabiske instrumentet oud – forløperen til gitaren. De par siste tiåra har han samarbeida mye med en rekke framstående jazzmusikanter og hans musikk med klare røtter fra hans opprinnelige hjemland og dalstrøka innafor, egner seg utmerket for improvisasjon. Til Voss hadde han med seg en kvartett med amerikanske Jarrod Cagwin på et slags arabisk trommesett og med rammetromme som meget virkningsfullt hovedinstrument, armenske Gevorg Dabarghyan på det blokkfløyte-liknende instrumentet duduk og franske Michel Godard på tuba-forløperen serpent og akustisk bassgitar.
Musikken har en mørk undertone i seg og er breddfull av nyanser. Både verbalt og musikalsk var det masse humor involvert i dette høyst spesielle musikalske landskapet. For de som ikke hadde mulighet til å høre Abou-Khalil på Voss, anbefales en av hans mange CD-er – ikke bare for musikken, men også for coverene – vi snakker nemlig om de vakreste coverene som er laget.
Lørdagskvelden ble for vår del avslutta med den norske «supergruppa» Motif bestående av Mathias Eick på trompet, Håkon Mjåset Johansen på trommer, Atle Nymo på tenorsaksofon, Håvard Wiik på piano og sjefen sjøl, Ole Morten Vågan, på bass. Vi snakker her om et hei dundrende ensemble med moderne, hardtswingende og usedvanlig groovy musikk med masse dynamikk. Vi snakker om et band med stort internasjonalt potensial – send de ut av landet og fortell verden hva slags kvalitet det er på den oppvoksende norske jazzgenerasjonen.
LES OGSÅ: Utagerende Reiersrud