Omstridt og nesten gal

Geraldine McGreevy har den aura om seg som kreves av hovedpersonen i en opera av Alcinas format. Til vanlig jobber hun frilans fra hjembyen London, men er nå hentet inn som gjest til bergensoppsetningen til Komishe Oper Berlin.

Første gangen hun sang Alcina med Komishe Oper var under premieren i fjor. På fem dagers varsel rykket hun inn til premieren.

- Jeg rakk ikke å øve inn alt på tysk. Så ariene sang jeg på italiensk, men resten på tysk, forteller Geraldine over en kopp kaffe og bakgrunnsmusikk som ligger langt fra operaen.

Denne gangen har hun hatt litt bedre tid, også i Bergen. Vi treffer henne etter generalprøven lørdag. Geraldine er bestemt, hyggelig, og har en fantstisk stemme selv når hun snakker.

- Jeg tror at Alcina har sterke vrangforestillinger, og hun forstår ikke seg selv i forhold til rett eller galt. Hun tenker: Det er slik jeg er. Slik sett er hun manipulerende, men ikke direkte ond. Det er dette som er hennes skjønnhet, sier Geraldine.

Forhekset kjærlighet

Alcina er trollkvinnen som gjør mennesker om til dyr og steiner når hun ikke får viljen sin. Av kjærlighet har hun tatt Ruggiero til fange. Ruggiero er lykkelig uvitende om sitt fangenskap fordi hun har fortryllet ham til å glemme. Men Ruggieros kjæreste Bradamante har ikke glemt, og forkledd som mannen «Ricciardo» kommer hun til øyen for å befri sin kjære. Alcinas søster forelsker seg i «Ricciardo». Dermed er dramaet komplett.

I annen akt får Ruggiero en ring som får ham til å huske. Samtidig dukker Bradamantes nevæ og leter etter sin onkel. Mot slutten av operaen ender det med at Alcinas søster gjenforenes med Alcinas hjelper, fortryllelsen av alle de forvandlede menneskene blir opphevet, og Ruggiero forlater øya med sin Bradamante.

- Vil du si at Alcina blir mindre ond i løpet av stykket?

- Hvis man forstår det motsatte av ond som svak, så kan man si det siden hun mister kraften sin. Men jeg mener hun ikke kan forstås som ond eller god. Hun har en uheldig eiertrang, og hun bruker kraften sin til å få makt.

- Jeg tror hun på et vis er uvitende om sine ugjerninger. Hun er overbevistom at alle vil ha det bedre om hun fikk tingene på sin måte. Hun tor hun har rett, og er ikke i tvil om det.

Reiser nye spørsmål

Komishe oper Berlin er en av verdensbyens mest eksperimetelle operaer. De viser en moderne versjon av Georg Friedrich Händels «Alcina» fra 1735. Særlig scenbildet vekker oppsikt, med bananklaser som dingler og dyr som vandrer i taket.

Til selve historien om Alcina har de lagt til en interessant tvist som kanskje understreker tvilen i det moderne samfunn. Slutten er åpen: Den slutter før Ruggiero har forlatt øyen, og han snur seg tilbake. Dette reiser spørsmålene: Vil han egentlig bli mer lykkelig med Bradamante? Vil han virkelig reise tilbake? Er det til det beste at han reiser?

- På denne måten kan denne produksjonen leke med tankene dine.

- Vennlig festspilldirektør

1. august tiltrer Per Boye Hansen som ny festspilldirektør i Bergen. Han er hentet fra nettopp Komishe Oper Berlin. De som har møtt ham forteller at han er en svært travel mann, men hyggelig. Geraldine er blant disse.

- Siden jeg kom inn på så kort varsel i fjor, måtte jeg øve inn mye av min rolle alene. For de andre kunne det jo. Per er en veldig travel person. Men etter en av prøvene tok han seg tid til å komme bak scenen og ønske meg velkommen. Som gjest er det noe jeg setter stor pris på. Det er ikke alle som har tid til det.

Overrasket over Norge

Geraldine McGreevy begynte å synge allerede som 8-åring. Men det var først i en alder av 16 at hun skjønte at hun kunne gjøre en jobb ut av det. Hun har medvirket i en rekke internasjonale oppsetninger i Berlin, Frankfurt, Wales og Edinbrugh.

Kjærligheten til operaen er uforbeholden, og hun er overrasket når hun hører om hvor mye diskusjon Bjørvika har utløst her hjemme.

- Uansett hvor og når i historien det har blitt laget stor kunst, så er det en skam om ikke folket gis mulighet til å nyte dette, sier hun og viser til at du finner kombinasjonen musikk og skuespill over alt. For eksempel i franskmennenes kjærlighet til å kombinere ballett og opera, og i musikalformen live og på filmlerrettet.

I denne konteksten blir det viktig å ha en scene som trekker til seg de store oppsetningene. Hvis ikke vil Norge gå glipp av mye, mener Geraldine.

- Det blir som å vokse opp og aldri se noen skulpturer, fordi man er fornøyd med bare å se flate bilder. Det er en fantastisk kunstform, så hvorfor gå glipp av den.