Om kjærlighet og kokain
I Sør-Amerika er Marianne Eyde en velkjent og prisbelønt filmskaper. I Norge vet knapt folk hvem hun er. Nå viser Film fra Sør hennes «Coca Mama», en kjærlighetshistorie fra kokabladenes rike.
Når vi møter Marianne Eyde, er hun egentlig litt sint. Ikke fordi kinoer i Norge ikke viser filmene hennes, men fordi DHL har rotet bort den eneste ordentlige filmkopien av «Coca Mama» som kommer rett fra en amerikansk filmfestival.
Men Film fra Sør har visst råd og viser filmen i et annet format.
- Det er flott at de har klart å kaste seg rundt, sier Eyde.
Ømtålelige temaer
Marianne Eyde er kvinnen som tidlig flyttet til Paris for å studere statsvitenskap, giftet seg med en peruviansk mann og ble siden en av Sør-Amerikas mest kjente regissører.
Eyde har ikke vært redd for å vike unna ømtålelige temaer, som dyrkingen av kokablader i hennes siste film «Coca Mama». Paulina reiser til en landsby i Peru for å selge klær og havner i en kjærlighetstrekant mellom den korrupte kokainsmugleren El Gato og poeten og eks-narkomane Antonio.
- Men den virkelige hovedpersonen i filmen er kokabladene, sier Marianne Eyde når vi møter henne i Oslo. Eydes statsviterbakgrunn har gjort at hun alltid har vært interessert i dagliglivet.
- Man lærer mye om politikk, tankemåter og samfunn ved å studere det, sier hun.
Tradisjon med koka-dyrking
Hun er opptatt av kokablad-dyrkingen som tradisjon. Fra kokablader kan man lage såpe, papir og te, men det er det lille stoffet som utnyttes til kokain folk mest forbinder med bladene.
- Det er hundreår lange tradisjoner med å dyrke kokablader i Peru. Noen steder blir dyrkingen utnyttet til det den ikke bør, men mange steder gjør den det ikke. Men siden det er kokablader, får man ikke eksportere produkter laget av bladene, sier hun.
I Columbia har den amerikanske regjeringen støttet sprøyting av kokabladåkrene så de dør, med det resultat at sykdomskurven har gått drastisk opp i de områdene det har skjedd. Marianne Eyde er derfor glad for at amerikanske filmfestivaler har vist slik interesse for filmen hennes.
Marianne Eyde har laget en rekke kortfilmer og filmer om omstridte temaer i Peru, blant annet om geriljagruppen Den Lysende Sti. Hennes arbeidsmåte er metodisk tilnærming. Landsbyene i fellesskap bestemmer om Eyde får lov til å være der.
Ødela kildemateriale
I forbindelse med geriljagruppe-filmen sørget Eyde for å ødelegge sin research til filmen for å beskytte de som var kildemateriale.
- Det handler rett og slett om å bruke materialet du får til det formålet man har bestemt seg for, sier hun.
For tiden bor Marianne Eyde i Kabelvåg i Lofoten der hun jobber med et filmprosjekt for Den kulturelle skolesekken.