Olga+Per=Sant
Det er ingen stor hemmelighet at Olga Konkova og Per Mathisen er kanskje jazz-Norges heteste ektepar. Også musikalsk er det full klaff.
Olga Konkova – Per Mathisen
Unbound
Alessa Records/MusikkLosen
Den russiskfødte pianisten Olga Konkova og bassisten Per Mathisen fra Sandefjord traff hverandre på den anerkjente musikkskolen Berklee i Boston, USA. De flytta sammen til Norge og har de siste 10 åra vært sentrale i norsk jazzliv både hver for seg og sammen.
Konkova har vi truffet i en rekke spennende CD-sammenhenger, først i en trio med Carl Morten Iversen og Audun Kleive, så med Mathisen og den amerikanske supertrommeslageren Adam Nussbaum, deretter med Per og hans USA-bosatte bror Ole Mathisen på saksofon og seinest med Mathisen og delvis Nussbaum og delvis vår egen verdensstjerne, Jon Christensen, på trommer.
Det er langt i fra bare vi her hjemme som har oppdaga kvalitetene til Konkova og Mathisen. Sjefen for det lille østerrikske plateselskapet Alessa Records, Peter Guschelbauer, hørte Mathisen på en konsert i en liten jazzklubb i Østerrike for noen år siden og bare visste at han måtte gi ut musikk med han.
Guschelbauer tok kontakt med Mathisen som hadde en mastertape fra 2002 liggende med den engelske trommevirtuosen Gary Husband og Ole Mathisen på tenor- og sopransaksofon og med ansvar for en rekke loops. Sjøl spiller Konkova både akustisk og elektrisk piano og Mathisen akustisk og elektrisk bass.
Guschelbauer kaller dette «hot music from cool cool Norway» og jeg skjønner hva han mener. Musikken, som i all hovedsak er skrevet av Konkova med litt hjelp av og til fra de andre, er både tøff, intens og groovy samtidig som den er åpen, løs og reflekterende også. Konkova har tatt med seg inspirasjon fra si tid i USA, men hun har også blitt aldri så lite norsk i sin musikktilnærming etter hvert.
Brødrene Mathisen – tredje bror gitaristen Hans Mathisen vant Spellemannprisen tidligere i år – er to glitrende instrumentalister og Gary Husband kler både sine norsk/russiske venner og musikken perfekt.
Musikken er altså spilt inn for nesten fire år siden, men den kunne like gjerne vært gjort for et kvarter siden. Det sier det meste om hvilke kvaliteter den har i seg.