Okkult hjemmeseier

Dimmu Borgir
Sentrum Scene
Utsolgt

Ingen skal si at vi er bortskjemte med Dimmu Borgir-konserter her hjemme. Til tross for at bandet er et av de mest suksessrike vi har å by på, har det blitt magert med opptredener i Norge. Men tirsdag kveld fikk vi til gjengjeld oppleve selve avslutningen på European Invaluable Darkness Tour som har pågått siden april.

På veien har Dimmu Borgir vært innom Canada, en rekke byer i USA, Tyskland, England, Italia, Portugal og selvsagt Skandinavia, for å nevne noen stoppesteder. Forestillingen var selvsagt forlengst utsolgt, og alt lå til rette for en djevelsk helaften med hele tre band på plakaten (Engel og Amon Amarth var oppvarmere).

Samtlige album
Rapportene fra bandets Notodden-opptreden i sommer har vært varierte. Konserten skal ha vært preget av både dårlig lyd og minimalt sceneshow. Det virket som om målet for kveldens avslutningskonsert var å gjøre alle negative tilbakemeldinger til skamme, og levere en forrykende forestilling på hjemmebane.

Og vi kan umiddelbart konstatere at Dimmu Borgir leverte varene, både musikalsk og teatralsk. Pyroeffektene satt løst, og låter fra samtlige syv album ble på rekke og rad plukket opp av hatten av frontmann Shagrath og kompani. Mye av fokuset lå naturlig nok på den siste utgivelsen «In Sorte Diaboli», som gikk rett til topps på VG-lista, samt et et godt stykke opp på den amerikanske billboard-listen da albumet ble sluppet tidligere i år.

Man skulle tro at black metal-stjernene hadde gjort fremføring av materialet fra «In Sorte Diaboli» vanskelig for seg, grunnet et vanvittig arsenal av blåsere og voldsom produksjon. Men orkester på boks funket overraskende bra, noe som først og fremst skyldes en særdeles god jobb av lydmannen.

Filmet konserten
Skal vi trekke frem noen spesielle høydepunkter fra konserten, må det være en glitrende versjon av singelen «The Serpentine Offering», og ikke minst klassikeren «The Insight & the Catharsis», hvor Simen Hestnæs fikk briljere på vokal. Ellers demonstrerte «Puritania» at det enkle ofte er det beste. Til slutt satte Dimmu Borgir et verdig punktum med «Mourning Palace» fra «Enthrone Darkness Triumphant».

Tony Laureano er ingen Hellhammer, men som vikar for den prolapsskadete supertrommisen gjorde også han en godkjent jobb. Kveldens konsert ble for øvrig foreviget på tape, og vil være utgangspunktet for en kommende live-dvd. Der vil du også få se at bandet mellom hovedsettet og ekstranumrene fikk overlevert gullplater for salget av «In Sorte Diaboli» i Norge. Trolig en trivelig avslutning på en lang og slitsom turnéperiode.