OH YE!

Kanye West
My Beautiful Dark Twisted Fantasy
Def Jam/Universal

Etter å ha dritt seg ut fullstendig under Video Music Awards, for så å bli disset av president Barack Obama – kombinert med å ha mistet moren og brutt med sin samboer – trakk Kanye West seg fra rampelyset. Nærmere bestemt til Hawaii. Der skapte han det som nå blir årets comeback.

Det er akkurat passe med alt. Sære elementer gjør platen original, samtidig som musikken alltid er inkluderende nok til at det sitter som et nakkeskudd ved første lytt. Pisspratet blandes med tekster på grensen til reflekterte. Vel, det høres i alle fall ut som han har erfart det han prater om, selv om det som oftest dreier seg om ulykkelig kjærleik.

Åpningssporet «Dark Fantasy», hvor Kanye spenstig og dristig – og ikke minst tøft - nok får produksjonshjelp fra Wu-Tang-90-tallshelten RZA, går rett over til «Gorgeous» med Wu-medlemmet Raekwon og emorapprins Kid Cudi, før vi får den forrykende første singelen «Power», før han legger kølla på bordet med episke «All The Lights» med Rihanna og ti – 10 – andre gjester. Slik holder han på til siste sekund, dog i mange lite forutsigbare varianter.

Samtidig som mange bidrar er albumet hele tiden 100% Kanye West, og den nesten perfekte, ofte utradisjonelle produksjonen, som han ofte bevisst drar ut «altfor langt», de drøye refrengene og den solide - ofte veldig morsomme og siteringsvennlige - rappingen (jålebukken kan spytte) gjør settet til hans mest gjennomførte og beste. Gåsehud-hip-hop.