Ofre for egen storhet

Sonic Youth
The Eternal
Matador/Playground

Ringrevene i Sonic Youth har levert støyrock av ypperste klasse i en mannsalder, og har vel det man kan kalle en unik status blant hipstere fra 20 til 50 år.

Når de tilårskomne New Yorkerne nå slipper deres sekstende album med «The Eternal», er det litt som å møte en gammel venn. Det er en stund siden sist, men man vet hva man får og er særdeles komfortabel med det.

«Sacred Trickster» sparker uansett i gang skiva med et deilig snerr, før den drøyt to minutter lange rockeren glir elegant over i mer eksperimentelle «Anti-Orgasm». Og sånn går no dagan!

Thurston Moore og kompani fortsetter nemlig uaffektert videre i kjent stil. De støyeksploderende gitarene, distanserte vokalfraseringene og sporadiske melodiøse øyeblikkene er som vanlig på plass gjennom hele skiva, og i spennet fra (til Sonic Youth å være) den særdeles catchy «Antenna» til mer kjølige og akustiske «Massage The History» er det absolutt mye å glede seg over her.

Det er kanskje urettferdig å sammeligne deres sekstende skive med for eksempel klassikeren «Daydream Nation», men det er nå en gang sånn at et band alltid vil måles opp mot sine største øyeblikk.

Og selv om «The Eternal» er en innholdsrik skive, er ikke dette i nærheten av å være like engasjerende greier. Dog kan de som allerede er Sonic Youth-fans trygt anskaffe seg nok en solid samling låter fra sine gode, gamle venner fra New York.