Ob-La-Di, Ob-La-Da

1990s
Kicks
Rough Trade

John Lennon hatet «Ob-La-Di, Ob-La-Da». Han mente låta var triviell og meningsløs og sammen med Ringo og George sørget han for at den aldri ble utgitt som singel. Det er nok helt uforståelig for glasgowbandet 1990s. Hver av de tolv låtene på andrealbumet «Kicks» synes inspirert av lydskvalderet Paul McCartney ikoniserte tilbake i 1968.

Glasgow har gitt oss spennende band i løpet av de siste årene, som Franz Ferdinand og Glasvegas. 1990s debuterte i 2007 med «Cookies» og følger nå på med mer lettbent poprock. Fellesnevneren er passe fine melodier, gjennomsiktig komposisjoner, tullete tekster og vokal som ender i lyseste laget på annenhver setning. Ifølger 1990s handler nær sagt alle låtene på plata om tidligere, nåværende, kommende og fiksjonelle kjærester.

1990s spiller rock, men den blandes med så mye lirekasselyd og barnesangsharmonier at det ikke er mulig å ta det seriøst. Selv rockeren «The box», som med støygitar og taktfast basstromme har potensial som radiohit, rører det til med useriøs liksompønkvokal. Fengende «59» faller i samme fella.

«I don't even know what that is» er imidlertid en drivende fullblodsrocker som viser at bandet egentlig kan. Jeg sitter igjen med følelsen av at 1990s er tre dyktige musikere som bare har bestemt seg for et tøysekonsept for albumet. Et konsept som ikke funker.