Nytelse på alle vis
Espen Rud er en av de virkelige veteranene i moderne norsk jazz. Med sin tredje CD under eget navn forteller han oss at han er mer i støtet enn noen gang.
Espen Rud
Melancholy Delight
Resonant Music/MusikkLosen
Siden Hotelsuite så dagens lys i 1984 og oppfølgeren Rudlende kom i 1998, er det vel en overdrivsle å påstå at Rud springer ned dørstokkene i ymse platestudioer. Derfor er det desto mer hyggelig å kunne slå fast at både som bandleder, komponist og trommeslager er Rud fortsatt i en kreativ fase som gjør at det er en udelt glede å tilbringe masse tid sammen med han og musikken hans.
Med bandet sitt, Svarttrost – fordi den synger vakkert og melodisk og blir satt pris på av den grunn, gir Rud & Co oss 9 melodier som varmer nå når kulda setter inn. Når så bidragene fra de involverte er tilsvarende varme og empatiske, så må jo dette bli framifrå.
Sammen med Terje Gewelt på i all hovedsak akustisk bass – smakfullt elbass-spill på ei låt -, den store overraskelsen Christian Haug på elektrisk og akustisk gitar – en helt ukjent størrelse for meg som umiddelbart har gitt beskjed om at han har veldig mye vakkert å fare med, John Pål Inderberg på barytonsaksofon, som jeg mener befinner seg i verdensklasse med sitt inderlige og personlige spill og Rob Waring på vibrafon, som vi hører altfor sjelden og som nok en gang bekrefter hvilken enorm klasse hans musikkanskuelse holder, pisker, visper og driver Rud denne ytterst melodiøse og vakre musikken fremover.
Det er for så vidt ikke så mye nytt i dette uttrykket, som er usedvanlig varmt sjøl om det henter mye fra cool-skolen, men Rud & Co gir oss likevel nye opplevelser. I 40 år har Rud spilt med alt og alle både nasjonalt og internasjonalt. Med Melancholy Delight er han noe så voldsomt på hjemmebane og hvis noen vil gjøre høsten og vinteren litt kortere og varmere, så er løsninga mye nærmere enn du tror.