Nye skatter fra et geni
Unikumet Jan Johansson blei ikke mer enn 37 år. Du verden så mye han rakk i løpet av sin tilmålte tid.
Jan Johansson
In Hamburg
ACT/MusikkLosen
Jan Johansson gikk ut av tida den 9. november 1968. Han døde i ei bilulykke på vei til en kirkekonsert. Da hadde han for lengst etablert seg som en av Europas mest oppfinnsomme og beste jazzpianister. Han hadde blant annet vært legenden Stan Getz' faste tangentmann i Europa og ikke minst hadde han åpna helt nye musikalske rom for musikkelskere verden rundt med sine fantastiske og originale tolkninger av både svensk og andre lands folkemusikk.
Ingen hadde tatt for seg folkemusikk på det viset Jan Johansson gjorde med "Jazz på svenska", "Jazz på ryska" og så videre. Med sin inderlighet, sin spesielle klangverden og sin evne til refleksjon ga han sitt publikum, og mange nye generasjoner i årene som skulle komme, en musikalsk fusjon som skulle appellere til musikkelskere langt utenfor de jazzinteressertes rekker. Musikken har vist seg å ha levetid også fram til våre dager og den vil garantert ha det i svært langt tid framover også.
Det var sjølsagt et enormt tap for alle da Johansson gikk bort. Han tilhørte det ypperste av gullgenerasjonen i svensk jazz sammen med blant andre Arne Domnérus, Rune Gustafsson, Georg Riedel og vår egen Egil Johansen, som hadde gjort svenske av seg tidlig på 50-tallet. Derfor er det ekstra hyggelig at det tyske selskapet ACT har funnet fram til mer eller mindre ukjente innspillinger med unikumet Jan Johansson.
Innspillingene er gjort mellom 1964 og 1968 hos det tyske radioselskapet NDR der Johansson var en hyppig gjest enten sammen med bassist Georg Riedel eller andre fra den svenske jazzeliten som våre egne, trommeslager Egil Johansen og tenorsaksofonist Bjarne Nerem. Johansson samarbeida også en hel del med storbandet til NDR og her får vi en samling av alt dette.
Flotte versjoner av udødelige låter som "Visa från Utanmyra", "Emigrantvisa", "Polka från Jämtland" og "Vals från Delsbo" sammen med personlige og nydelige Johansson-arrangement til standardlåter som "Nature Boy" og "Yesterdays" gjør dette til Jan Johansson-musikk av ypperste klasse.
Da tragedien var et faktum høsten 1968 var Johansson godt i gang med å skrive musikken til "Pippi Langstrømpe". Alt som blei funnet igjen etter ulykken var en demotape til den geniale tittellåta - "Här kommer Pippi Långströmp". I 1973 tok altsaksofonist og klarinettist Arne Domnérus, gitarist Rune Gustafsson og bassist Georg Riedel, sistnevnte skrev resten av Pippi-musikken, turen til Hamburg for å hylle sin gode venn og kollega med blant annet en versjon av den. Mer fantastisk måte å avslutte dette tilbakeblikket på finnes knapt. Musikken til Jan Johansson lever noe så voldsomt.