Nydelig hyllest

Scent of Soil
Scent of Soil
Hubro/Musikkoperatørene

Til fjorårets Vossajazz fikk den opprinnelige vossingen Brunborg i oppdrag å skrive bestillingsverket eller tingingsverket som det heter i den vakre bygda. Er du født og oppvokst i og med den usedvanlige naturen, er det ikke rart at den blir inspirasjon for musikken også. Den har vært med å forme saksofonspillet til Tore Brunborg – et saksofonspill som er djupt personlig, luftig og til tider henrivende vakkert. Slik har også denne hyllesten av naturen og jorda blitt og vokalisten Kirsti Huke, som også har skrevet de fleste tekstene, passer Brunborgs idealer som hånd i hanske.

Helt siden kongeriket først blei oppmerksom på Brunborg i supergruppa Masqualero med herrene Andersen, Balke, Christensen og Molvær i førstefemmeren, har det ikke vært så mye tvil om den beskjedne saksofonistenes kvaliteter. For ordens skyld: Beskjedenheten er bokstavelig talt blåst bort når hornet inntar hovedrolla og de seineste åra har også store deler av verden fått med seg det gjennom samarbeidet Brunborg har hatt og fortsatt har med trommeguru Manu Katché.

Her har den altfor lite hørte Kirsti Huke, en skjult juvel på mange vis, med sin klokkeklare stemme, nydelige diksjon og sitt usedvanlig tilbakelente og personlige uttrykk, skrevet sterke tekster som alle har naturen som tema. To dikt av Emily Dickinson og Robert Frost har også blitt tonsatt av Brunborg og denne hyllesten til jorda og naturen har blitt til et vakkert og melodisk landskap som har henta like mye fra popens verden som fra jazzens.

Når så Brunborg og Huke har med seg noen av den oppvoksende slekts aller mest distinkte stemmer, så har dette blitt både en tilstandsrapport og ei musikalsk ”melding” som har alt i seg til å leve i mange år framover. Rune Nergaard, på elbass for anledninga, Gard Nilssen på trommer, perkusjon og vibrafon og Petter Vågan på gitar har alle egne stemmer de bringer til torgs, og alle viser nok en gang hvilken enorm musikalsk allsidighet de er i besittelse av.

Tore Brunborg har liksom ikke det genet i seg som fører til at han MÅ sitte i førersetet hele tida. Likevel er det slik at hans blotte tilstedeværelse merkes med en gang og her markerer han både som komponist og saksofonist at han tilhører toppsjiktet uansett hvordan det måles. Sammen med Kirsti Huke har han skapt et band som kan og bør snakke til og glede mange hvor det enn måtte være på kloden.