Nydelig gammel støy

(SIDE2/Øyafestivalen): Mange skjønte til sin store overraskelse at en gammel våt drøm pussig nok skulle gå i oppfyllelse da Øyafestivalen annonserte irske My Bloody Valentine på plakaten.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

My Bloody Valentine
Enga-scenen, Øyafestivalen

Med 1991-klassikeren ”Loveless” som sitt nyeste album, har Dublin-bandet oppnådd en bemerkelsesverdig høy og mystisk status i kjølvannet av sine to album. De har definitivt inspirert band og imponert musikkhoder over hele verden, og kan være en av årsakene til at sine hjembykolleger U2 klarte å fornye seg på en korrekt måte i en prekær periode.

Etter 10 år med Bloody Valentine-stillhet, hvor deres amerikanske frontfigur Kevin Shields holdt seg relevant blant annet via Primal Scream, er gruppen angivelig tilbake i studio, forhåpentligvis med mer vakker ulyd og svevende støy i gryta. Mens man fortsatt tålmodig venter på det - ikke avgjørende – men betydningsfulle tredjealbumet, ble ventetiden altså forkortet med norgesbesøk.

Og så litt av et besøk ’a gitt.

Pang!
Den instrumentale starten føltes som en eksplosjon, med Kevin stående rett opp og ned med lukkede øyne, stivt ansikt med et par strenge grimaser en gang i blant. Som en ekte shoegazer-rocker.

Tanken om My Bloody Valentine er litt Twilight Zone i seg selv, men å se kvartetten på en Oslo-scenen anno 2008, er dessuten som Twin Peaks; Vakkert, skummelt og litt snodig, men aldri teit. Alt føltes som før, og det lød som oftest perfekt, selv om lydmannen et par ganger måtte hive seg rundt for å redde vokalen fra drukning.

Da bandets kvinnelige gitarist Bilinda etter hvert slapp til på mikrofonen, var alt korrekt.

Publikum var med, og selv om de var færre og roligere enn under N.E.R.D. samme kveld, var kose seg-graden større. Type lukkede øyne og graverende knyttnever i været.
Les også: Pharrell er fortsatt sexy

Motbeviste
«Loveless»-materialet dominerte, og nye låter uteble, men blant andre «(When You Wake) You're Still In A Dream» fra 1989s «Isn’t Anything» ble mottatt som en gedigen lekkerbisken. I det noen holdt på å bli slappe, ble det nesten hopping via «Soon», og på avslutningen «You Made Me Realise», etter den grotesk lange (10 minutter?), monotone, støyende, nydelige introen, var det fuktige blikk og klumpete halser.

Sutrekopper hevder My Bloody Valentines sagnomsuste respekt ble reddet ved at de forsvant, istedenfor å risikere å ta en mainstreamretning via James Bond-filmmusikk og Timbaland-produksjoner, men 90-tallsheltenes kraftfulle, hypnotiserende dynamikkdemonstrasjon på Enga-scenen ble en makeløs indikasjon på at de igjen kan gi ut en sjukt fet skive. Kanskje til og med en verdig oppfølger til monsteret fra 1991.

645

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Side2 dekker Øyafestivalen. Les også: