Ny polsk riksjazz
Helt siden 60-tallet har polsk jazz vært med på å sette standard i Europa. Pawe¿ Kaczmarczyk er ei ny stemme som vil føre tradisjonen videre.
Pawel Kaczmarczyk Audiofeeling Band
Complexity in Simplicity
ACT/MusikkLosen
Krzysztof Komeda og Tomasz Stanko var blant de som etablerte det høye nivået i polsk jazz for flere tiår siden. Komeda er borte, men Stanko har etablert seg som en av verdens mest originale trompetere. Etter disse har det kommet nye generasjoner med blant andre pianistene Leszek Mozdzer og Marcin Wasilewski som utvilsomt befinner seg blant de meste spennende jazzmusikerne i Europa.
25 år gamle Pawel Kaczmarczyk tilhører den nye, meget lovende nye vinen. Sammen med sitt Audiofeeling Band, som faktisk varierer fra trio til septett, viser han oss et talent både som komponist, bandleder og ikke minst pianist som forteller oss at denne unge mannen skal vi få mye glede av i åra som kommer.
Han har sjøl skrevet ni av de 11 låtene – tittellåta er kollektivt unnfanga av en kvartett fra hans Audiofeeling Band, mens Elton Johns nydelige «Blue Eyes» er den eneste coverlåta.
To av låtene er hyllester til store, sentrale musikanter som gikk bort i fjor: Freddie Hubbard og Esbjörn Svensson. Disse tributtene forteller også en hel del om musikken til Kaczmarczyk. Han har tatt med seg solide impulser fra bebop-tradisjonen og når han tar hele septetten i bruk går tankene lett til Art Blakey & The Jazz Messengers. Samtidig har Kaczmarczyk henta mye fra europeiske storheter som Svensson og vår egen Jan Garbarek – en mann med solide polske røtter.
Dette er et svært så melodisk visittkort der noe av musikken er neddempa og reflekterende, mens noe er usedvanlig hardtswingende. Musikantene, som alle er helt nye navn for meg, er solister av meget solid klasse og Pawel Kaczmarczyk sjøl er en pianist og bandleder for framtida.