Ny og annerledes stemme
ECM-sjef Manfred Eicher har en unik evne til å finne originale stemmer – uansett instrument. Med Iva Bittová har han gjort det igjen.
Iva Bittová
Iva Bittová
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
Noe av det morsomste med å skrive om musikk, er at man blir utsatt for musikk og musikanter man ikke ante fantes en gang. 54 år unge Iva Bittová, opprinnelig fra Tsjekkia og med slovakiske- og romrøtter, men bosatt i USA siden 2007, tilhører på alle vis den kategorien. Hun blei født inn i en svært musikalsk familie der faren spilte både trompet, gitar, cimbalom og bass og der både folkemusikk og klassisk musikk spilte ei viktig rolle. Bittová spilte fiolin fra barnsbein av og studerte både drama og musikk ved konservatoriet i Brno. Hun har jobba som skuespiller både for radio, tv og på film, men etter at hun begynte å studere fiolin seriøst i 1982, så har fiolinen spilt den viktigste rolla i hennes musikalske liv.
I tillegg til å være en original og svært dyktig fiolinist, så er Bittová også en usedvanlig spennende og annerledes stemmekunstner. På den første og siste låta på hennes ECM-debut under eget navn, spiller hun også kalimba – et afrikansk tommelpiano med røtter tusenvis av år tilbake.
De 12 låtene kalles enkelt og greit Fragments I – XII og er med ett unntak skrevet av Bittová. To tekster er skrevet av Gertrude Stein og Chris Cutler – resten er unnfanga av Bittová og er et slags ordløst reisefølge til fiolinspillet hennes – eller vice versa. Alt foretar hun seg mutters aleine.
Innspillinga er gjort i ECMs andre studio i Lugano i Sveits, det første er sjølsagt hos Jan Erik Kongshaug i Oslo. Der har de fått fram den nydelige klangen i både stemma og fiolinen til Bittová og lufta rundt gjør at man føler at man blir invitert inn i et stort og unikt univers.
Bittová henter inspirasjon fra folkemusikk, fra klassiske kilder og blander det med totalt fritt improviserte partier som glir umerkelig over i hverandre. Når så stemma hennes og fiolinspillet går opp i en slags høyere enhet, så bør det være lett å skjønne at dette må bli et besnærende møte – et unik møte.
Iva Bittová har gitt oss noe helt nytt og Manfred Eicher har nok en gang vært ansvarlig for at vi alle kan få utvide horisonten vår med noe vakkert og utfordrende.