- Norske band er bortskjemte

I Norge får man alt man ber om, mens man i England får ølflasker kastet etter seg.

Publisert

(SIDE2): - Som norsk band forventer du sikkert litt. Hvis du er stor i Norge, selger ut, får masse presse og er litt stjerne er du likevel ingenting når du kommer over dit, forteller Tord Øverland Knudsen, for anledningen på en liten ferie i hjemlandet.

Slag i trynet
Elverum-gutten traff sine to britiske bandkompiser og dannet The Wombats under studiene på LIPA i Liverpool, bedre kjent som Paul McCartney-skolen. Da spilte han allerede i åtte band.

- I mange av de andre bandene var vi mer ambisiøse og hadde klare mål med en gang. I The Wombats var det helt motsatt. Det var om å gjøre å ha det gøy. Første konserten hadde vi på oss gjøglerhatter og rare kostymer. Lek og moro var veldig viktig.

For to år siden måtte de andre konstellasjonene gi slipp på den unge bassisten. The Wombats ble pri en og bandet begynte å booke spillejobber.

- Det var skikkelig gjør-det-selv hvor vi reiste til konsertjobbene i egen bil uten å få betalt. Det eneste vi fikk var en flaske vann og et slag i trynet. Tre timer hver vei til Newcastle for å spille for tre stykker. Vi gjorde det i nesten to år. Kjørte rundt og spilte og spilte og spilte og spilte.

Ingen betaling
England er beryktet på arrangørsida, og regnes som et av verdens hardeste land å turnere i.

- Vi skulle spille i en bitte liten by i England hvor arrangørene var ganske ok, men vi fikk ingenting, ingen raider, og det var ingen som hadde noe informasjon. Vi hadde en sur lydmann som skrudde helt forferdelig lyd. I tillegg var det skikkelig dårlig stemning. De få som var der var drita fulle og midt under konserten kom ølflasker flyende og traff Murph (Matthew Murphy). Det gikk bra, men vi ble litt sjokka.

Kontrastene til Norge er enorme, mener Øverland.

- Når vi har spilt i her så har det vært helt fantastisk hvordan arrangørene behandler deg. Det står alltid mat og drikke klar. Og så får du betalt, ikke minst! De behandler deg som om du gjør dem en tjeneste. I England er det omvendt. Der mener de at de gjør deg en tjeneste. Så du får ingenting. Du må betale drikke selv, komme deg dit på egen hånd. Og du får kanskje litt vann. Penger kan man se langt etter.

- Hvor mye har dette kostet?

- Vet ikke. Mye! Man må være villig til å bruke penger på å turnere. Men gutta har foreldre som har hjulpet litt, det samme har foreldrene mine.

Sakte, men sikkert
The Wombats gjorde sin første betalte spillejobb for ca. ett år siden. Det harde arbeidet begynte endelig å gi avkastning.

- Vi merka gradvis at det ga resultater. Særlig gjennom MySpace, som vi brukte til å få folk til å komme på konsertene våre. Så begynte det å spre seg videre, og etter hvert kom folk til oss i stedet. Nå begynner konsertene å selge ut og vi har fått radio i ryggen. De første singlene ble spilt litt, og så har det gått gradvis til at vi nå spilles på dagtid på BBCs Radio 1.

I vår signerte de for det meget kredible plateselskapet 14th Floor med blant andre Damien Rice i stallen.

- Vi fikk fem, seks tilbud i tillegg som kanskje så bedre ut på papiret. Men 14th Floor er et selskap som aldri gir opp artistene sine. De jobber beinhardt og tar det som et nederlag hvis de ikke lykkes.

Det samme gjør The Wombats. Debutalbumet «A Guide To Love, Loss And Depression» slippes 28. oktober. 15. november spille bandet på Mono.