Norrøne stemninger

Metallveteraner foretar vellykkede ekperimenterer med episk og dystert preg.

Publisert

Helheim
Kaoskult
Karisma/Tuba

Bergenske Helheim startet sin virksomhet allerede i 1992, og var blant de første ekstremmetallbandene som valgte vikingtiden som åpenbar inspirasjonskilde. «Kaoskult» er bandets sjette fullengder, og skiller seg på flere måter fra tidligere utgivelser. Hurtighet og spetakkel er satt på sidelinjen til fordel for seigere, dystre stemningskomposisjoner.

Stilendringen er interessant, og sørger for er mer uforutsibart uttrykk. Og uforutsigbarhet er en god egenskap etter alle disse årene med norsk ekstremmetall. Bandet har heldigvis også valgt å gå tilbake til norske tekster, som naturlig nok føles riktigere, det norrøne temaet tatt i betraktning.

Åpningslåten «Det norrøne alter» er sammen med «Om smerte og liv» albumets to beste spor. Her fungerer kombinasjonen aggressivitet og episk tyngde best. Det virker også som om Helheim har hentet en dose inspirasjon fra vestlandskollegene Enslaved, som jo også har valgt å gå bort fra det voldsomt ekstreme.

«Kaoskult» er nok et oppegående album fra Helheim, men vi venter fortsatt på det helt store gjennombruddet. Enkeltlåter vitner om at bandet kan grave frem noe virkelig stort hvis de bare graver dypt nok.

Det er fortsatt en del å hente med hensyn til variasjon, samtidig som strikken kan trekkes enda litt lenger i forhold til eksperimentering med lydbildet. Et godt trekk har vært å benytte Marius Lynghjems (kjent fra Corvine) lyse stemme til å sprite opp stremningen. Mer av denslags, takk.