Norges neste musikkfenomen?

Thomas Eriksen
Cannibal
Eccentric/Warner Music

For folk i musikkbransjen er Thomas Eriksen først og fremst kjent som musikkprodusent. Det er han som skrudd frem sluttresultatet for Lars Vaulars «Rett Opp Og Ned» og «Gi Meg Noe Bass», Mira Craigs «Tribal Dreams» og kjæresten Elisabeth Carews «Rocketfuel».

LES INTERVJU:- Ingen blodelsker

Ja, og så er han lillebroren til den enda mer kjente produsenten og eks-«Idol»-dommer David Eriksen, men vi skal ikke holde det i mot ham. For «Cannibal» er et album mer enn sterkt nok til å forsvare seg selv.

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2

Enkelte hevder at «Cannibal» er et popalbum, men det er bare halve sannheten. Eriksen beveger seg farlig tett opp til house- og elektronikasjangeren gjennom hele albumet. Hør bare på «Suffocate», her er det driv og beat nok til å gjøre Basement Jaxx misunnelige. Heldigvis uten å høre ut som gjenlevning fra slutten av 90-tallet.

«Cannibal» vitner om en musiker med utsøkt smak for komposisjon og forståelse for at melodi og beat funker best når de utfyller hverandre. Thomas Eriksen har sans for begge deler. Låtene bygges opp og ned og har ingrediensene for både vorspiel og club.

Her og der finner vi utleggere som «Truth or dare» - som har noe av dette suggererende fotball-supporter-hymne-aktige over seg - og Tom Waits-coveren Martha, som er en ren gitarlåt, og skaper en variasjon som gjør det ekstra interessant å komme tilbake til «Cannibal». Det finnes alltid en låt for den stemningen du er i.

På «Martha» hører vi vokalisten Thomas Eriksen også, og det er slett ingen amatør som blotter sjelen på «Cannibal». Det er en artist jeg håper vi vil høre mye mer til i fremtiden.