Norges dårligste Idol
Ole i Dole er tilbake med samleplate av hans noe brokete fortid som pophelt. Det er ikke bare et lystig gjenhør.
Vi skal ikke være utrolig slemme mot Ole Evenrude i denne anmeldelsen. Han har tross alt hatt vett nok til å være relativt selvironisk i sine egne omtaler av sangene på denne samleplaten.
Åpningssporet «Det va'kke min skyld» har absolutt ikke holdt seg etter 23 år, og det er nesten slik at man drømmer seg bort til coverversjoner laget senere av relativt talentløse artister. Ironiseringen over Hans Bratterud på Ayatollah er kanskje like aktuell som den en gang var, selv om Bratterud er konkurs og mange andre ikke - men som poplåt er det utrolig 1985, og ikke 2005.
En av de få sporene som er et godt gjenhør er «This Town Ain't Big Enough for the Both of Us», som fortsatt er en morsom og gjennomørt countrypoplåt - en av de aller beste allsangene som er kommet ut i fra Norge.
Mye av det andre på platen er svakt og ganske langt under middels. Selv om tekstene på «Hvis jeg var Gud» og et par av de andre låtene er gode, så hadde aldri verden Ole i Dole kommet inn til dommerne en gang på Idol-audition.
Men, er du som meg som en som kjøpte Ole i Dole på 80-tallet så bør du investere. For det første får du alle sangene som du en gang digget, i tillegg til svært så morsomme beskrivelser av sangene av mannen bak. Ikke kjøp dette hvis du ikke har noe forhold til artisten fra før, derimot. Alle de som er igjen i Idol nå er bedre