- Nordmenn har bra humor

(Kristiansand/SIDE2): Engelskmannen er så engelsk som det går an å bli. Sheffielderen grenser nesten til å være mørk-finsk i sitt lakoniske svar når Side2 spør om ting går hans vei for tiden.

- Bedre humor
- Jeg er i Norge. Jeg liker Norge. Det er et bra land, og jeg har alltid likt meg her, sier han bak mørke solbriller.

- Nordmenn har mye bedre humor enn de har ry på seg for å ha. Jeg liker det. Dere skjønner den engelske humoren mye bedre enn svenskene, sier Hawley.

Den svartkledde rockeren, med bakgrunn fra Pulp og The Longpigs fra 1990-årenes britpop-miljø, har siden rundt 2000 drevet som soloartist. Etter en turbulent og ruspreget tid med Pulp og andre band skriver han endelig de sangene han mener mangler.

- I England hørte jeg ikke den musikken jeg ville høre, det vil si noe rolig og forsiktig. Ikke easy listening, men noe som var... vel, du kan si jeg elsker deg eller dra til helvete på så mange forskjellige måter. Å kle seg i svart og brøle "vræææl", er enkelt. Men det krever mot hvis du skal si de samme tingene på en roligere måte, sier Hawley, som ikke hadde planlagt å ende opp som singer/songwriter.

- Jeg lette lenge etter en sanger på den tiden, men fant ingen som hadde en mørk nok stemme. Så jeg måtte gjøre det selv.

- Savner du noengang å være en del av et band?

- Av og til. Jeg savner å kunne gjemme meg av og til. Men så langt har det vært bra. Ingen har prøvd å skyte meg ennå.

Mørk fatalisme
I det siste er det mørk fatalisme som har vært gjennomgangstema i de nyskrevne sangene hans.

- Jeg har skrevet mange sanger om synkende skip. Jeg vet ikke hvorfor. Men det er det jeg har gjort. Det er en moderne tilstand, er det ikke? Det er som det engelske laget i fotball-VM. Selv før noen har sparket i ballen er det en del av den engelske mentaliteten å tenke at alt går til helvete. Det er mørk fatalisme, humrer Hawley.

Den sympatiske rockeren kjederøyker utenfor familiehotellet ved Sørlandsparken i Kristiansand. Han snakker mer enn gjerne om sin elskede hjemby, Sheffield i Yorkshire.

- Det er et postindustrielt drittsted i nord. Men det er det beste postindustrielle drittstedet i nord jeg vet om, flirer han.

- I Storbritannia, eller i hvert fall i nord, er alt det samme fra by til by. Du har McDonalds og alle de andre kjedene. Men Sheffield har klart å beholde litt av særpreget. Det har litt av den nordlige karakteristikken, humoren til folk, og ingen får lov til å bli for høy på pæra der. Hvis du er på forsiden av et fancy magasin, er det alltid en eller annen som stikker hodet ut av bilvinduet og brøler "pikkhue" til deg, smiler Hawley.

Hvem vil bi millionær?
Stormannsgalskap og overfladiskhet er også noe som opptar Hawley i tekstene hans.

- I Storbritannia prøver vi halve livet å bli det ene eller det andre, eller vi prøver å bli millionærer. Det er bare noe "fucking shit". Jeg mener, hvor skal du hen? Vi har et tv-program som heter "Vil du bli millionær?" Jeg sier hvem faen vil egentlig bli millionær? Du er en skikkelig dust hvis du tror at det skal være løsningen på noe. Tror du millionærer og rikinger skal ta imot deg med åpne armer, og si velkommen i klubben? De kommer til å si at du er en taper. Vær den du er, men jeg sier ikke at alle skal kjenne sin plass og ikke prøve å utvikle seg, sier Hawley engasjert, og fortsetter med at folk ikke skal ønske seg de feile tingene i livet.

- En ny vaskemaskin trenger du ikke før noen forteller deg at du trenger den. Maktpersoner vil ha deg til å strebe etter noe du allerede har, eller som du aldri har hatt bruk for. De skaper behov, for da kan de kontrollere deg, sier han.

Familiefaren er sliten etter hele natten uten søvn, men det verste med å turnere er å være borte fra familien.

- Hvor mange barn har du?

- Tre. En av hver, flirer Richard Hawley mens han kikker frem over de mørke solbrillene.

Les også: