Nordisk råd
Hvis noen skulle sette sammen et moderne, ungt nordisk jazz-landslag med representanter fra Danmark, Norge og Sverige, så er det langt fra umulig at jazzens svar på Morten Olsen, Åge Hareide og Lars Lagerbäck ville gå for Jonas Kullhammar – Sverige, Kresten Osgood – Danmark og Ole Morten Vågan – Norge.
Kullhammar – Osgood – Vågan
Andratx
Moserobie/Bonnier Amigo
Saksofonisten Jonas Kullhammar, som også eier og driver det sprudlende plateselskapet Moserobie, den virile trommeslageren Kresten Osgood og en av de aller mest lovende bassistene Norge har sett, og ikke minst hørt, de seineste tiårene, Ole Morten Vågan, har stått fram i en rekke sammenhenger som uhyre kreative og originale stemmer.
Hvem sin idé det var å komme sammen som trio aner jeg ikke, men vedkommende skal uansett ha all mulig kreditt for tanken: Her har nemlig tre sjelsfrender med usedvanlig mye på hjertet funnet fram til et kreativt forum der de både individuelt og ikke minst kollektivt får fram mange av sine gode sider – og de er det ikke få av.
Mangelen på akkordinstrument gjør at de musikalske flatene blir åpnere og alle tre tar det ansvaret og de mulighetene som byr seg i disse öppna landskap. Alle tre bidrar som komponister i tillegg får vi også musikk av Keith Jarrett, Ahmed Abdullah, Roland Keijser, Anette Peacock og festen avsluttes med en flott og svært annerledes versjon av Carla Bleys urvakre Ida Lupino.
Her blir det kasta loss fra første takt og det viktigste elementet underveis her er interaksjonen mellom de tre. Her er det mye herlig kreativ galskap og de tre er alle mestere i å ta med seg store deler av den moderne jazzhistoria inn i sitt eget originale uttrykk.
Mange fra Norden har tatt turen ned til Mallorca i løpet av livet. Ikke så veldig mange har besøkt den søvnige lille og vakre byen Andratx, men det kan herved anbefales. Hvis ikke det er mulig eller aktuelt i nær framtid er på ingen måte debut CD-en til Kullhammar, Osgood og Vågan med samme navn noe dårlig substitutt.