Nok sutring nå, gutter

Placebo
«Battle for the Sun»
PIAS

Verden går stadig fremover, men enkelte ting forandrer seg ikke nevneverdig. Placebo er et av elementene som er fikserte i universet kan det se ut til, der de tviholder på sin gothmørke rock.

På «Battle for the Sun» er det lite nytt å hente - kjenner man Placebo, er det liten grunn til å bekymre seg over hva de måtte ha funnet på av krumspring - det er Brian Molkos nasale knirkestemme, understøttet av gitarriff og melodiøse snutter, før trommene smeller inn og er med på å øke tempo og puls mot nye, nærmest pompøse mørke høyder. Trommer som på dette albumet trakteres av Steve Forrest, nyankommer siden sist album, og slett ikke dårlig.

Placebo fortsetter ikke bare instrumentelt der de alltid har vært, også tekstmessig er det mørkt og angstfylt som alltid.

(Kunne Molko bare gi faen i å så ofte måtte ha siste ordet!)

Men det finnes unntak fra det kjedelige. Vakker - men typisk Placebo - er «Kings of Medicine», som på sedvanlig, nesten ironisk vis, starter enkelt med vokal, for så å bygge opp til det veldige, lag på lag med gitarer, bass, trommer, tangenter og blåsere. «Ashtray Heart» er kanskje den minst typiske Placebo, mer rett fram og tøffere, spesielt med sin backingvokal og syntlinje.

På tittellåta er det nesten motsatt, med myke backinglyder, men med riff og trommer som koster på - likevel ganske kjedelig, spesielt til å være en singel.

Verre er dog låter som «Julien» og «Happy You're Gone» - lite nytt under solen, annet enn plateselskap det er gitt ut på - deres eget - og med hjelp fra Dave Bottrill (TOOL).

Placebo er uten tvil tøffest når de drar fram det ekstra, både på instrumentsiden og tempo. Uansett, fansen vil nok ikke bli skuffet, noen ting er konstante.