Nok en nordmann i New York

Ole Mathisen gjør det bra – i sin adopterte by, New York.

Publisert

Ole Mathisen
Chinese Horoscope
Jazzheads Records

For noen år siden vant Hans Mathisen Spellemannspris. Ikke nok med – den bass-spillende broren Per gjør det også glitrende på jazzfronten – ofte sammen med sin kone, den strålende pianisten Olga Konkova. Det er med andre ord ingen overdrivelse å kalle familien Mathisen fra Sandefjord for en meget langt framskreden jazzfamilie både kvalitativt og kvantitativt.

Som mange andre vordende norske jazzmusikere på 80-tallet satte Ole Mathisen kursen for USA og Berklee i Boston – kanskje den meste kjente utdanningsinstitusjonen for jazzmusikere på kloden. De fleste kom etter hvert hjem igjen, men Mathisen har altså blitt værende etter at han gikk ut av Berklee med laud i 1988.

Deretter blei New York neste stoppested med mer utdannelse på Manhattan School of Music blant annet med Bob Mintzer og Maria Schneider som lærere. The Big Apple er fortsatt Mathisens «hjemby» og der har han etter hvert spilt med en rekke store musikanter som Darryl Jones, Peter Erskine, Lew Soloff og Kenny Barron.

Noe forteller meg likevel at det aller viktigste for Mathisen har vært å jobbe med egne prosjekter og sist vi møtte han her hjemme var under Moldejazz for vel ett år siden med bandet NYNDK – et New York-basert band med musikanter fra USA, Danmark og Norge. Nå er det hans egen kvartett med hans egen musikk som står på menyen og la det være klart med en gang: Ole Mathisen har mye originalt å fare med.

Denne suiten, i 12 deler, er basert på dyrene som symboliserer månedene i den kinesiske kalenderen og forteller oss om en meget personlig komponist som henter inspirasjon fra en rekke kilder til sitt uttrykk. Jazz er sjølsagt det mest sentrale, men at Mathisen også har jobba med klassisk musikk, samtidsmusikk, etnisk musikk og annen eksperimentell musikk skinner også tydelig gjennom ved flere anledninger.

Det swinger og groover av musikken hele tida, sjøl om den fra tid til annen er atonal og dukker opp i odde taktarter, og Mathisens fantastiske teknikk på kun tenorsaksofon denne gangen, får tankene til å gå i retning Coltrane mer enn en gang. Den ene låta, ”Horse”, minner da også voldsomt om «Giant Steps».

Med seg har Mathisen en strålende og svært lyttende trio med pianisten Russ Lossing, trommeslageren Tony Moreno og bassisten François Moutin og at dette er fire herrer som stortrives sammen og med Mathisens musikalske utfordringer, er det absolutt ingen tvil om.

«Chinese Horoscope» er på mange vis det endelige gjennombruddet for Ole Mathisen. CD-en er kun utgitt digitalt – det vil si den kan lastes ned fra Itunes, eMusic og liknende. Det bør ikke hindre noen i å sjekke ut Ole Mathisen fra Sandefjord og New York.