Nok en heftig runde
Når Paal Nilssen-Loves navn er med i startoppstillinga,er sannsynligheten stor for at musikken er urheftig.
Brötzmann/Kondo/Pupillo/Nilssen-Love
Hairy Bones
Okkadisk
Trommeslageren Paal Nilssen-Love er «bare» 34 år. Ti tross for det så virker det som om vi har hørt om en av klodens aller mest allsidige trommeslagere i tiårsvis. Årsaken er sjølsagt at Nilssen-Love har markert seg kraftig både nasjonalt og internasjonalt helt siden tidlig på 90-tallet – allerede som 20-åring skjønte de med åpne ører at her hadde vi med et helt spesielt talent å gjøre.
Siden den gang har den Oslo-bosatte Stavanger-gutten som er født i Molde, hatt hele verden som si leikegrind. Han har turnert og fortsetter å turnere bortimot uavbrutt både i Japan, USA og i hele Europa med en rekke forskjellige band – han er enkelt og greit trommeslageren «alle» innen moderne, kompromissløs jazz vil spille med.
Her møter vi han sammen med hans åndelige stefar, tyskeren Peter Brötzmann på alt- og tenorsaksofon, klarinett og tarogato, japanske Toshinori Kondo på elektrisk trompet og den italienske elbassisten Massimo Pupillo. For meg er dette et nytt band, men med utgangspunkt i det som skjedde på den kjente klubben Bimhuis i Amsterdam den 6. september i fjor så står det ikke akkurat på kjemien.
Vi blir servert to «låter» unnfanga der og da på henholdsvis vel 31 og vel 37 minutter. Som alltid med Brötzmann og Nilssen-Love involvert, så er det en hinsides energi i musikken, men det betyr ikke at det er fullt øs hele veien. Alle fire vet å bruke de dynamiske virkemidlene de har til disposisjon til fulle og de nesten 70 minuttene med ekspressiv musikk oppleves som svært reflekterte samtaler mellom skarpe iakttakere og usedvanlig dyktige musikanter.
Det at Paal Nilssen-Love er en viktig fødselshjelper for at det oppstår stor musikk, er ingen sensasjon lenger. Likevel er det veldig hyggelig og «Hairy Bones» tilhører også den kategorien.