Nok en åpenbaring
Solveig Slettahjell har gitt liv til to kjære skapninger på kort tid. Den ene får vi heldigvis være med å dele med henne.
Solveig Slettahjell
Antologie
EmArcy/Universal
Solveig Slettahjell blei mor for andre gang for bare noen få måneder siden. Nå har hun også gitt liv til sin åttende cd under eget navn og mer personlig enn det hun framstår sammen med tangentmagiker Morten Qvenild, er det nesten ikke mulig å se for seg.
Slettahjell og Qvenild har spilt sammen i 10 år og har vel få om noen musikalske hemmeligheter for hverandre. I det The Slow Motion Orchestra har vi lenge møtt de to sammen med flere andre unge storheter i norsk jazz, men på Antologie er det altså kun de to som har gått opp løypa. For Qvenilds del vet vi gjennom samarbeidet hans med Susanna Wallumrød, der han er det The Magical Orchestra, at han egner seg strålende også i dette formatet og her kommer nok en bekreftelse.
Her har de to plukka 13 av sine favorittlåter fra en konto jeg vil tro består av mange hundre. Det har ført til at vi får et knippe av denne generasjonens standardlåter som Rolling Stones Wild Horses, Radioheads There There, Nick Drakes Fly, ABBAs The Winner Takes it All, Leonard Cohens Famous Blue Raincoat, Paul McCartneys Jenny Wren, Cindy Laupers True Colors samt Tom Waits Take It with Me som nesten har blitt kjenningsmelodien til Slettahjell. Dessuten dukker det opp en liten ekstra skatt helt til slutt for de som har litt ekstra tålmodighet.
Det sier seg nesten sjøl at dette er musikk og tolkninger som er ganske nedpå. De to stoler så voldsomt på hverandre at de tør å gjennomføre tanken helt ut. Her er det bare å la detaljene, som det er mange av, få ta bolig og sørge for at dette blir den unike opplevelsen Solveig Slettahjell og Morten Qvenild, som nok en gang bruker andre keyboards enn det akustiske også med en fingerspitzfølelse av en annen verden, har sett for seg at det skulle bli.
Det kommer for så vidt ikke som noen overraskelse at denne utmerkede duoen gir oss en opplevelse av sjelden kvalitet. Det er likevel særdeles hyggelig å kunne slå fast at Solveig Slettahjell, og i dette tilfellet også Morten Qvenild, har gitt liv til et musikalsk barn som vil være med oss lenge – veldig lenge.