Noel Gallagher flyr høyt...

Noel Gallagher's High Flying Birds
Noel Gallagher's High Flying Birds
Sour Mash / Universal

Til tross for at Noel Gallagher benektet det helt fem til sommeren 2011, kom det neppe som en overraskelse på fansen at broren som brøt ut fra Oasis gikk solo med bandet Noel Gallagher's High Flying Birds. Låta «If I Had a Gun...» ble lekket til YouTube, og lillebror Liam påsto at han hadde hørt Noels soloplate før noen hadde hørt om den.

Overrasket eller ei, plata heter «Noel Gallagher's High Flying Birds», og for å si det med en gang: Det var helt riktig av Gallagher den eldre å selvtitulere utgivelsen. For et forrykende førstealbum!

Åpningslåta «Everybody’s On The Run» er i overkant anonym, men fra andre spor legges lista høyt - og blir der. «Dream On» er er av de mest fengende sangen på «High Flying Birds», og huker seg fast fra første slag over de akkustiske gitarstrengene.

Noel Gallaghers mesterstykke er at han kombinerer det enkle med det avanserte, det intimt akkustiske med mektig stadionrock og ikke minst kombinerer han poprock med det jazza. «The Death of You And Me» er et strålende eksempel på jazzen som kommer inn fra sidelinjen og setter et helt eget preg på plata. The Kinks-hyllesten «Soldiers Boys And Jesus Freaks» likeså.

Det beste med «High Flying Birds» er likvel overraskelsene. Jazzskalaer er én måte å bryte opp tradisjonelle overganger og melodilinjer, men fingerspill og triller som går i overraskende retninger er alltid kjærkomment. Og hør nøye etter i «The Death of You And Me», hører du Beatles’ «Being for the Benefit of Mr. Kite!»? En kan jo spekulere i om det er av betydning. John Lennon har selv omtalt låta som «ren, som et maleri, som ren akvarell», noe som også kan passe godt for «Noel Gallagher's High Flying Birds».

Uansett. «Noel Gallagher's High Flying Birds» er absolutt verdt å høre nærmere på. En verdig kandidat til «årets beste plate».