Noe helt eget
Den engelske pianisten Matthew Bourne har blitt kåra til jazzverdenens mest lovende unge utøver for noen år siden. Her hører vi hvorfor.
Matthew Bourne
Montauk Variations
The Leaf Label/Tuba/Cosmos
I den samme kåringa som Mathias Eick og Kjetil Møster også har havna helt til topps i, så var det Matthew Bourne som stakk av med tittelen i 2005. Året etter var han på Moldejazz, noe som resulterte i hans første solo-cd, The Molde Concert. Etter å ha jobba mye med mange forskjellige konstellasjoner, så er han nå tilbake med sin første studio-cd – på egen hånd.
Bourne har rukket å bli 34 år og samtidig utvikla seg til å bli en uhyre spennende og original musikant. Her har han henta mye inspirasjon fra klassiske engelske komponister og en frijazzer som pianisten Keith Tippett.
Bourne har denne gangen gått inn til kjernen og lagt bort mye av det utenom-pianistiske som han plussa på tidligere. Det eneste han gjør er å benytte seg av innsida av flygelet, ramma og så spiller han vakkert cello på noen av spora.
Vi blir servert 16 små variasjoner eller stykker eller melodier og Bourne gir de alle sine personlige dimensjoner. Hans usedvanlige tolkning av Charlie Chaplins underskjønne Smile avslutter dette visittkortet som bare bekrefter at Matthew Bourne er en av de mest spennende stemmene i europeisk jazz allerede nå og garantert i mange tiår framover.