- Nirvana reddet oss
- Band som Nirvana viste oss at det gikk an å spille gitar uten å være musikalske genier. Det var derfor vi begynte å spille, sier Chris Wolstenholme i Muse.
(Kristiansand/SIDE2:) Muse-bassisten tar imot Side2 i øverste etasje på Hotell Norge i Kristiansand, og peker entusiastisk utover Sørlandets hovedstad.
Ivrige etter å spille
- De fleste gangene vi har vært her har det vært vinter, men når været er slik er det vakkert. Det er et helt annet sted om sommeren enn hvis det er en halvmeter med snø, sier Wolstenholme til Side2.
En uke etter lanseringen av platen "Black Holes And Revelations" er det et velopplagt band som legger ut på turné.
- Vi har tilbragt mesteparten av året i studio. Det er alltid artig å ha fullført en plate. Da er vi alltid ivrige etter å spille igjen, så nå kan vi spille nye sanger for folk, sier han.
Førstevalg
Muse var øverst på ønskelisten til Quart-gjengerne, som sende artistønsker via festivalens nettsider.
- Det som overrasker oss er hvor godt vi har gjort det utenfor hjemlandet vårt. Engelske band gjør det ikke uten videre godt utenfor England. Men jeg tror det er fordi musikken vår dreier seg om mer enn rock. Vi har elementer fra klassisk musikk og fra folkemusikk fra flere land. Noen sanger på denne platen er til og med inspirert av filmmusikk, sier Wolstenholme engasjert.
- Du ser ikke Muse som en del av britpop-bandene fra 1990-tallet?
- Jeg synes ikke vi er en del av noe som helst. Da vi startet, rundt 1995, var britpop-bandene kjempestore, men vi var aldri opptatt av den musikken. Vi likte Nirvana, Smashing Pumpkins og Rage Against The Machine. Vi var alltid mest opptatt av den siden av rocken, for britpopen er egentlig ikke rock, sier Muse-bassisten.
Verdensangst
Han forteller at det er viktig for Muse å ta nye retninger hver gang de lager ny musikk.
- "Absolution" var sammensatt rundt et tema. Da vi startet denne platen ville vi være sikre på at vi tok en helt annen retning. Den er svært variert. Det er alltid en overraskelse når en ny sang starter. Den første sangen har en elektronisk åpning, mens den neste har en enkel oppbygning - som The Strokes, eller noe slikt. Så har du "Supermassive Black Hole", som tar atter en ny retning igjen, sier han.
Tittelen på platen, "Black Holes And Revelations", henspeiler på noe av angsten som preger verdenssamfunnet etter terrorangrepene mot USA i 2001, og ikke minst alt som har skjedd i kjølvannet av 11. september-angrepene.
- Det er referanser til svarte hull i tekstene. Det kan dreie seg om svarte hull på den planeten vi bor på. Eller det kan være fascinasjonen for det ukjente i form av et svart hull i verdensrommet, sier Chris.
- Jeg tror "Revelations"-delen dreier seg om verdensbildet de siste årene. Mange føler at de har vært ført bak lyset i forhold til en rekke ting. Jeg tror folk mener mer enn noensinne at myndigheter og regjeringer bør la oss alle få vite hva som egentlig foregår i kulissene. For fem-seks år siden var folk mye mer tilfreds med å leve sine liv og tro det vi ble fortalt, men etter alt som har skjedd de siste årene vil folk vite hva som egentlig skjer. Folk er mer bevisste, de vil vite, sier han.
Våknet av Nirvana
Selv om Muse er kjent for sin flørt med forskjellige musikkstiler, er det grungebandene fra begynnelsen av 1990-tallet som er hovedinspirasjonen for de engelske rockerne.
- Nirvana, Smashing Pumpkins og Rage Against The Machine. De fikk oss til å begynne å spille gitar. Band som Nirvana fikk mange til å innse at du ikke trenger å være et geni for å spille gitar. De spilte bare noen akkorder. Alle på skolen gikk med Nirvana-skjorter, og det var mange som begynte å spille på den tiden, sier han.
For tiden er det filmmusikk han digger mest av alt.
- Spaghettiwestern-musikken er bra - det har til og med sneket seg inn litt av det på platen, flirer Chris Wolstenholme.
Mer Quart-stoff: