Nilssen-Love i heftig fri-bop

Trommeslageren Paal Nilssen-Love er en av våre største musikalske eksportartikler. Hele verden er etter hvert hans lekegrind og her treffer vi han i Portugal i fjor sommer med en fersk kvartett det ryker av.

Publisert

Adam Lane – Ken Vandermark – Magnus Broo – Paal Nilssen-Love

4 Corners

Clean Feed Records/MusikkLosen

Paal Nilssen-Love har få om noen begrensninger som trommeslager og perkusjonist. Det er sjølsagt også grunnen til at han er så ettertrakta i alle verdenshjørner. Han har samarbeida mye og lenge med en av de mest spennende saksofonistene og klarinettistene på jord, amerikaneren Ken Vandermark, og i ett av klodens heftigste jazzkollektiv, Atomic, spiller han med den meget personlige svenske trompeteren Magnus Broo. Jeg har aldri hørt om den amerikanske bassisten Adam Lane før, men det tar ikke lang tid å skjønne at her har vi ei stemme som vi kommer til å få høre mye fra i åra som kommer.

Dette er låtbasert og til dels svært melodisk musikk, sjøl om de fire har alle friheter tilgjengelig – og de blir benytta på best mulig vis. Publikum i Coimbra i Portugal visste tydeligvis å sette pris på det de fikk oppleve noen junidager i fjor og også hjemme på terrassen går dette rett hjem.

Lane har skrevet fire av de sju låtene, mens Vandermark har ansvaret for resten – som vanlig er låtene hans tilegna andre kunstnere: Georges Braque, Bobby Bradford og Lester Bowie.

Noen har kanskje ant en solid rhythm and blues påvirkning i Vandermarks fribop-språk og det vi får høre her er en solid bekreftelse. Det er et trøkk og virilitet i alle solistiske bidrag og ikke minst i samspillet som er sjeldent og at dette er kvartettens første møte, er nesten ikke til å fatte.

Spesielt når Lane kobler til fussboksen sin og Nilssen-Love spiller som om han er utstyrt med fire hender og fire føtter, legges et fundament som Broo og Vandermark virkelig kan ta av fra og du verden som de gjør det.

Etter som jeg har forstått er ikke dette noe fast band – derfor er det enda mer imponerende hvordan dette låter. Den festivalarrangøren som hyrer seg denne kvartetten hvis mulig, vil garantert sikre seg en publikumsvinner. Inntil det skjer er «4 Corners» absolutt ei god erstatning.