New Yorks snilleste rapper
Men er han artig nok?
Talib Kweli
Prisoner of Conscious
Javotti/EMI
Siden 90-tallet har Talib Kweli servert kvalitets-hip-hop i den øverste delen av undergrunnen, og til tross for at det kommersielle gjennombruddet har uteblitt, viser 37-åringen ingen tegn til å ville stoppe. Brooklyn-guttens femte album er et ambisiøst forsøk på å nå bredere uten at det blir for svett. Selv om settet ikke kommer til å få mannen i gata til å kunne uttale navnet «Talib Kweli».
Det første man merker, sammenlignet med 2011s «Gutter Rainbows», er at det er mye mer sang. Over halvparten av de 12 gjestene er sangere, og til tider blir det meget mjukt og «radiovennlig»-ish, med «Ready Set Go» som det søteste sporet. Dette takket være bidraget til den kanadiske, to ganger Grammy-vinnende flinkisen Melanie Fiona. Andre høydepunkt er via de alltid kjærlighetssyke Ryan Leslie og Miguel, som her forteller hvor «Outstanding» damene de vil skal «Come Here» er. Noe de gjør med mer troverdighet enn edruelige, fornuftige, ikke så jentegale Talib.
Egentlig høres «Outstanding» mer ut som Ryans låt, enn noe fra et Talib-album, men fint er det lell. Dvaskere blir det med eks-Dr. Dre-sangfuglen Marsha Ambrosius på «It Gets Better» og for svevende med «Favela Love» med Seu Jorge. New Yorkerens rapfans får sine doser via Curren$y, Kendrick Lamar og Busta Rhymes, selv om sistnevntes låt ødelegges av RZAs masete, utdaterte produksjon. Til tross for at Kanye West-favoritten S1, Oh No, Diddy-gutta Sean C & LV og arbeidsnarkomane Harry Fraud gjør en god jobb for å løfte hovedpersonen, er det ikke alle stilene som kler Talib, som for ofte føles for ufokusert¿ og litt kjedelig? Albumtittelen forklarer at han har vært fanget i «conscious rapper»-etiketten (sympatisk, klok, samfunnsengasjert rapper), noe som har redusert hans kommersielle suksess. Men dette mer lettbeinte forsøket føles ikke helt som ham.