New Yorks neste raphelt?
Ikke helt ennå.
Troy Ave
New York City
BSB
Til tross for at New York er hjembyen til hip-hop, med ca. 10 rappere i hvert kvartal, så har det store eplet fostret omtrent ingen store rapstjerner de siste årene. (Vel, utenom Nicki Minaj. Men hun er, eh, litt annerledes.) Men Troy Ave er en som mange beskriver som den neste NY-rapperen til å blåse opp. Selvfølgelig føler han det samme selv, og debuten er oppkalt etter hip-hop-Meccaen. Få kan nekte for at 26-åringen fra Brooklyn kan spytte, med en troverdig stil. Det skal dog en del til for at dette skal bli den neste Jay Z eller Nas.
Eller 50 Cent? Troy referer til «In Da Club» på «Show Me Love» med 50 Cents lojale soldat Tony Yayo som gjest, men det blir for tamt (og low budget) til å kunne nærme seg Fiftys nyklassiker. «Piggy Bank» har samme navn som 50 Cent-låten, og her skrus produksjonen opp flere hakk via arbeidsnarkomane Harry Fraud. Sistnevnte burde heller gjort tittelsporet «New York City» enn John Scino (hvem?), men det blir likevel stas grunnet NYC-stjernelaget Raekwon, N.O.R.E. og Prodigy fra Mobb Deep. Breialt posse-cut. Troy selv benytter anledningen til å si at han er den neste etter Biggie Smalls og Jay, samtidig som han disser Kendrick Lamar (California-rapperen til Dr. Dre som nylig kalte seg King of New York».) «The city's lost, so out-of-towners find themselves frontin' / it was Big, Jay Z, now Troy Ave here after / but Kendrick Lamar's just a weirdo rapper.»
Joa, K. Dot er kanskje litt snodig, men Compton-guttens album er mer helstøpt enn debuten til Troy. «Me Against The World», oppkalt etter 2Pac-klassikeren, lyder bare surt, og i motsetning til Pac klarer ikke Troy å være mjuk uten å bli kjedelig, som på «Mamas Tears». Heldigvis er mesteparten av platen «klassisk» New York-gaterap. En sjanger Troy Ave behersker godt.