Nesten stratosfærisk

Matias Tellez
Clouds
Columbia/SonyBMG

Purunge Matias Tellez er kanskje født i 1989, men allerede nå er han i ferd med å bli en garvet popveteran av den bergenske skole. Helt siden tidlig i tenåra har han lekt seg i HP Gundersens Gjøa Studio, og «Clouds» er hans andre skive. Ikke verst, med tanke på at Tellez er på en alder hvor man vanligvis tar sine første spede steg på scenen i musikkbransjen.

Men bergensmannen er ikke som alle andre musikere, og da regner vi også med de mer tilårskomne. Hans låtunivers bobler over av energi og egenart, og når det klaffer på de mest gjennomarbeida låtene er dette virkelig så fornøyelig. Hør bare på spretne «Hello» (hvis denne ikke blir singel, bør Tellez bytte plateselskap), den glampregede «Indians On Mars» og luftige «Head In Clouds». Dette er tre strålende stykker gitarpop, og vi begynner jaggu å lure på om hypen holder inn til målstreken.

Dessverre, må en nesten si, virker det likevel som om Tellez trenger enda noen år på baken – både når det gjelder låtskriving og utvikling av hans noe endimensjonale vokalprestasjoner. Matias er mye, men han er ingen rocker. Og det er når fuzzpedalen slås på og tempoet skrus opp på en låt som «Hahaha!» hans få artistiske barnesykdommer blir tydeligst.

Likevel anbefales denne varierte og lekne skiva på det varmeste til alle med en forkjærlighet for energisk og småsær gitarpop. Man trenger ikke pælme Twist-posen på grunn av et par kokos-biter, lizm.