Nesten himmelsk

John Olav Nilsen & Gjengen fortjener skryt for sin debut. Men noen klassiker er det ikke.

Publisert

John Olav Nilsen & Gjengen
For Sant Til Å Være Godt
Voices Of Wonder/VME

Hype kan være et skummelt ord. John Olav Nilsens bysbarn i Fjorden Baby! levde bare delvis opp til vinterens store Bergen-boost med sin selvtitulerte debutskive i februar. Nå er det derimot Nilsen selv som skal til pers på plate.

Smakebitene «Diamanter & Kirsebær» og «10 Ganger 1000» har lagt lista høyt. Svært høyt. Og når den sensitive bølla fra Loddefjord åpner sin aller første skive med ordene «Har du noen gang sett en ung mann bli skutt til himmels» føles det nesten ut som en selvoppfyllende profeti.

Men uansett hvor mange som utroper Nilsen til den nye, ehm, Nielsen, har han fortsatt mye å bevise. Den feiende flotte og Håkan Hellströmske «Valiumsvalsen» innfrir til de grader. Det samme gjør mannens aller beste låt «Diamanter & Kirsebær». Likevel er resten av platas første side en aldri så liten skuffelse for undertegnede.

Javisst er alle de klassiske popalbum-elementene på plass. Småbytristesse, eskapisme og knuste hjerter skildres med jevnt over gode og særegne tekster. Dessverre mangler denne plata den virkelig høye låtstandarden som kjennetegner de beste debutskivene, som «The Stone Roses», «Definitely Maybe» og (selvfølgelig) «Känn Ingen Sorg För Mig Göteborg». For det er ingen udødelig låt som «Live Forever» eller «Vi Två, 17 År» her.

Andre halvdel gir oss nemlig mer av det samme. Fiffige tekster, John Olavs etter hvert noe anmasende stemme og et par blinkskudd. Avslutningssporet (og radiohiten) «10 Ganger 1000» er fortsatt like bra og lover godt for fortsettelsen. Men slik ståa er etter debuten «For Sant Til Å Være Godt», må nok 26 år gamle Nilsen og hans band fortsatt finne seg i å være unge og lovende en stund til.