Neil Youngs beste skive?

Neil Young
Le Noise
Warner

«Le Noise» er ikke som andre Neil Young-skiver. Albumt er spilt inn i husstudioet til Daniel Lanois av Neil Young kun i selskap av hans elektriske gitarer. Deretter har Lanois skrudd sammen resten, og produsenten som har jobbet med U2, Peter Gabriel og Willie Nelson, kan sine saker.

Enkelte hevder «Le Noise» er en av Youngs beste skiver. Jeg vil legge til «på lang tid». «Le Noise» har noen virkelig store øyeblikk, som «Peaceful Valley Boulevard» og «Hitchhiker» - hvor Young går i detalj rundt dopmisbruk, men matcher den plater som «Harvest» og «After the Gold Rush»?

Vel, det er egentlig en helt annen type plate. «Peaceful Valley Boulevard» og vakre «Love and War» er akkustiske affærer, men «Le Noise» lever opp til navnet sitt. Det er mye støy, vreng og Youngs nasale stemme i gjennomtrengende sløyfer.

De første par låtene er ikke skivas beste spor, men heldigvis kommer den seg kraftig etter det. Det er imidlertid begrenset hvor lenge det er interessant å høyre Neil Young og en elektrisk gitar med vrengpedal som har hengt seg opp alene, og dette har rockelegenden skjønt. «Le Noise» har bare åtte låter og toner ut etter drøye halvtimen.

Det gjør «Le Noise» til en av de mest interessante utgivelsene til Young. Plata er tung, melodiøs og poengtert - både når det gjelder det musikalske uttrykket og temaene Young synger om - samfunnet, livet og dop. Bør sjekkes ut.