Neddempet goth
Nok en kvalitetsutgivelse, men ikke Tristanias beste.
Tristania
Illumination
Steamhammer/SPV/Indie
For tre år siden ga rogalendingene i Tristania ut et aldri så lite mesterverk kalt «Ashes». Mye av bandets pompøse fortid var visket bort, noe som resulterte i et knallsterkt album som gikk rett på sak. På «Illumination» er oppskriften tatt et skritt videre. Gotiske stemninger fanges av Vibeke Stenes fabelaktige vokal, mens synth maler bunnen sort. Vorph fra Samael bidrar på vokal, på det som definitivt er Tristanias roligste utgivelse så langt.
Bandet har åpenbart hentet inspirasjon både fra Sisters of Mercy og Tiamat, i tillegg til å videreutvikle sitt eget utrykk. Utgivelsen er gjennomproff, men dessverre ikke like imponerende som forgjengeren. Det hele er til tider litt for saktmodig, glattpolert og forutsigbart. «Destination Departure» er et godt eksempel på dette.
Det er derfor forfriskende når bandet slår til med kraftpakker som «Sacrilege», som virkelig demonstrerer hva som bor i Tristania når alt klaffer. I slike stunder er de verdens beste gothmetallband med kvinnevokal, og de er det mange av! Konklusjonen er at «Illumination» kan være et greit utgangspunkt for nye lyttere, mens fans som forventet et nytt «Ashes» fort vil bli litt skuffet.