- Nåtiden handler om timinutters-knullet

(SIDE2): Med klassiske skiver som «Little Earthquakes» og «Under The Pink» på samvittigheten har 46 år gamle Tori Amos en ganske unik prestasjon i dagens populærmusikalske landskap.

- Kvinner strever fortsatt
Dama med det røde håret og den myke stemmen gjør nemlig stort sett som hun vil, når hun vil. Og da Side2 møtte Amos backstage på Sentrum Scene bare timer før hennes konsert i Oslo 22. september hadde hun følgende å si om sitt ferske album, «Abnormally Attracted To Sin».

Få nytt fra Side2: Klikk her!

- Hovedtematikken for albumet ble til da jeg reiste rundt i verden. Der så jeg – og ble slått av – hvordan kvinner fortsatt strever for å integrere både sitt fysiske og spirituelle selv i samfunnet. Segregering mellom menn og kvinner eksisterer fortsatt, på grunn av at den katolske kirken valgte å definere kvinners seksualitet som synd. Og denne programmeringen sitter veldig sterkt i oss fortsatt, sier hun til Side2.

Ikke akkurat «Womanizer»-materiale dette her, nei...

- Vil bygge soniske katedraler
Flere anmeldelere (deriblant Side2s) kritiserte dog Tori for å bokstavelig talt ha dratt den litt vel langt på den ferske skiva. Men den over 70 minutter lange skiva er ifølge dens forfatter akkurat slik den skal være.

Les anmeldelsen her: Laaaaangdrygt fra Tori

- Jeg ønsker å bygge soniske katedraler når jeg lager musikk, og mitt siste album er et dobbeltalbum i tråd med tradisjonen fra 60-tallet med for eksempel The Beatles ’ «Abbey Road». Slik jeg ser det betyr vår tidsalder egentlig ingenting. Nåtiden handler om ti minutters-knullet og kaffe «on the go». Så det at iTunes og øyeblikkelig tilfredsstillelse er normen bryr jeg meg ikke om. Jeg følger ikke trender, sier Amos bestemt.

Artikkelen fortsetter under bildet

Snakker ikke om sine helter
Tori har i sin tid blitt sammenlignet med både Kate Bush og Joni Mitchell, men stjernen selv ønsker absolutt ikke å røpe hvem hun ser opp til.

- Jeg snakker ikke om hvilke artister jeg elsker, og jeg vil gjerne forklare deg hvorfor. Jeg har møtt noen av dem (Amos vil ikke nevne navn, journ.anm) og da forstår man at mennesker som hele tiden får høre at de er fantastiske aldri vil utnytte sitt potensiale. Egoet deres blir for stort og det ødelegger dem som kunstnere. Men jeg kan for så vidt røpe at jeg lytter til både ny musikk og artister som har holdt på veldig lenge.

- Hva med for eksempel Nirvana? Du gjorde jo en flott cover av «Smells Like Teen Spirit» i sin tid...

- Grunnen til at jeg valgte å gjøre min versjon av «Smells Like Teen Spirit» er at jeg syntes sangen var kompleks nok til å bære et annerledes uttrykk enn originalen. Nirvanas versjon er den maskuline, mens det jeg ønsket å få til med min tolkning var å få frem den lavmælte, interne stemmen i låta. Det som slo meg aller mest med Cobains sang var derimot den spøkelsesaktige smerten i den, nærmest hvisker hun.

Har aldri hatt skrivesperre
«Abnormally Attracted To Sin» er Toris tiende siden debuten i 1992. Men til tross for mange år i gamet, insisterer Amos på at hun aldri har opplevd kreativ tørke eller skrivesperre på noe plan.

- Nei, det har jeg ikke. Jeg har snakket med flere andre artister og forfattere om dette, og jeg har kommet frem til at grunnen til det er enkel. Jeg stoler fullt og helt på min muse, og vet at den vil kontakte meg på et eller annet vis. Noen ganger kan jeg skrive en sang på veldig kort tid, mens andre ganger bruker jeg et år på en låt. Musikken og ordene jeg setter sammen er ofte knyttet sammen like tett som muskelmasse til kjøtt, og det er alltid den typen sømløshet jeg forsøker å oppnå med musikken min.

Juleplate på vei
Dette er ikke bare tomprat, heller. I november (bare seks måneder etter forrige studioplate), slipper nemlig Amos sin aller første juleplate, som hun har titulert «Midwinter Graces».

- Du er kanskje ikke den første artisten man tenker på når jul og julesanger nevnes. Hvorfor har du valgt å gjøre dette nå?

- Fordi jeg synes de fleste juleplater og julesanger ikke er veldig bra. Jeg liker derimot Nat King Cole og Phil Spectors juleplater, og som prestedatter har jeg alltid vært interessert i opprinnelsen til disse sangene. Det kirken i sin tid gjorde var å ta populære drikkeviser, altså datidens poplåter, og endret på de til å forkynne et religiøst budskap. Jeg ønsker rett og slett å videreformidle denne tradisjonen og gi gamle julesanger en ny vri. I tillegg har jeg også skrevet noen egne julesanger som er inspirert av naturreligiøse tema, avslutter Amos.