Nærmere kommer man sjelden
Den sveitsiske vokalisten Susanne Abbuehl slo gjennom med et brak da ECM-sjef Manfred Eicher gjorde et sjeldent unntak og ga ut den vokalbaserte CD-en April i 2001. «Compass» er oppfølgeren og minst like original og bra.
Susanne Abbuehl
Compass
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
Det er ingen stor hemmelighet at ECMs sjefideolog Manfred Eicher har et noe distansert forhold til vokalbasert musikk. I farten kan jeg bare komme på vår egen Sidsel Endresen som har sluppet gjennom det uhyre trange nåløyet til Eicher og ECM. Det forteller en hel del om hva slags kvaliteter det finnes i musikken til 35 år gamle Susanne Abbuehl.
Musikken på «Compass» er spilt inn i 2003 og 2004, men har på ingen måte tatt skade av å ha ligget i marinade fram til nå. Dette er ikke musikk som er oppfunnet på kort tid – det er derimot kunst, dette er nemlig musikk som tåler en slik beskrivelse, som har fått lov å vokse fram over tid og som bare fortsetter å vokse etter hvert som den treffer deg.
Abbuehl har henta tekster fra giganter som Luciano Berio, James Joyce og William Carlos Williams og musikk fra Sun Ra og Chick Corea, men i hovedsak står hun for det meste sjøl på musikksida. Melodiene har en tyngde og inderlighet over seg med sin enkelhet og umiddelbarhet som er sjelden og samtidig oppdages det lag på lag i musikken for hver eneste avlytting.
Abbuehl har strippa uttrykket helt ned – her kan man høre den berømte knappenåla falle. Det betyr at det ikke er så mye å gjemme seg bak for Abbuehl, men så trenger hun det da heller ikke. Hun har en personlighet, trygghet og originalitet i måten å uttrykke seg på som gjør at hun kan kaste seg ut på 70000 favners djup – uten redningsvest. Hennes studier, kanskje spesielt i India, har gjort henne til noe helt for seg sjøl og det skinner tydelig gjennom på «Compass».
Med seg har hun, som ved det første møtet, pianisten Wolfert Brederode og klarinettisten og bassklarinettisten Christof May, mens trommeslageren og perkusjonisten Lucas Niggli er ny. På to av spora er også den franske veteranen Michel Portal gjest på klarinett.
Dette er på ingen måte bakgrunnsmusikk – det er tvert i mot forgrunnsmusikk av aller beste merke som krever mye av deg som lytter, men som også gir deg mye i retur. Susanne Abbuehl har tatt flere nye steg i retning seg sjøl.